Jeg kommenterer dagens beslutning i Stortinget om å innlede forhandlinger med Lockheed Martin om Joint Strike Fighter:
- Når Stortinget nå 9.juni gir regjeringen klarsignal til å starte prosessen med kjøp av de nye JSF-jagerflyene, binder de Norge tettere opp til en militærstrategi som ikke tjener et forsvar av norsk sjølråderett, sier leder i Rødt Torstein Dahle. – Det norske flyvåpnet skreddersys nå som en skvadron i US Air Force. Rødt vil arbeide innenfor og utenfor Stortinget for å snu denne prosessen, før den konkrete kjøpsavtalen underskrives i 2011. Han oppfordrer til at hele flykjøp-prosjektet må bli skrinlagt.
Pressemelding (roedt.no).
Det er under enhver kritikk når det i dag fra SSBs side framstilles som om uførepensjonering dreier seg om fritt valg mellom uførepensjon og arbeid. En nærmere gjennomgåelse av det aktuelle diskusjonsnotatet bekrefter da også at denne påstanden savner noen som helst dekning i det framlagte materiale.
(Oppdatert: VG Nett har skrevet om saken. Som ventet ville ikke SSB kommentere kritikken.)
Det konkluderende avsnittet i diskusjonsnotatet er svært avslørende: Det konkluderes – uten at det har dekning i den foretatte undersøkelsen – med at det kastes bort masse penger på å uførepensjonere mennesker som frivillig velger dette i stedet for å jobbe. Deretter står det at “Dette har aktuell politisk betydning, etter som uførepensjonsordningen skal legges om som del av en større reform av det norske pensjonssystemet”.
Dagens utspill kan ikke forstås som noe annet enn et forsøk på å “myke opp” den norske opinionen foran de ventede angrepene mot uførepensjonsordningen.
Fra SSBs side burde man forstå at et slikt utspill vil føre til medieoverskrifter som NRKs “Velger uføretrygd fremfor arbeid”. Det finnes ingen vitenskapelig dekning for å framstille uførepensjonering som et fritt valg mellom uførepensjon og jobb.
Undersøkelsen sannsynliggjør at det er en sammenheng mellom antall uføretrygdede og stønadsnivået. Det er en helt banal observasjon: Hvis uførepensjonen ikke er til å leve av, vil det først og fremst være en politisk helt uakseptabel behandling av funksjonshemmede i samfunnet. Men selvsagt vil det da også finnes eksempler på mennesker som prøver å få seg jobber som de kan klare å leve av. I land med dårlige trygdeordninger har mange av oss med egne øyne sett det hjerteskjærende synet av mennesker med alvorlige funksjonshemninger som jobber med ett eller annet for at de skal kunne overleve.
Det er utrolig at vi i året 2009 skal oppleve slikt som forberedelse til et politisk angrep mot en uførepensjonsordning som heller er for dårlig enn for god.
Det ble en lang natt før resultatet av stats- og kommuneoppgjøret ble klart. I hovedsak er løsningen god. Den sikrer fortsatt de viktige prinsippiene bak tallene 30 – 65 – 66: 30 års opptjening, pensjonsalder 65 år og 66 prosent av sluttlønn. Minuset er at det skal gjøres «nødvendige tilpasninger»: pensjonene skal reguleres i på samme måte som i den nye folketrygden, både med indeksering og levealdersjustering. Indeksering betyr at pensjonsnivået (i praksis grunnbeløpet) justeres med mindre enn lønnsstigningen. Levealdersjustering betyr at pensjonsnivået justeres etter antall år en forventes å være pensjonist. Om levealderen i Norge går opp, vil pensjonen bli mindre.
Nesten like viktig som at disse prinsippene er sikret er det at fagbevegelsen ikke har bøyd av for det enorme presset fra regjeringen. Det viser styrken og kraften i en uavhengig fagbevegelse der medlemmene, blant annet gjennom aksjonen Forsvar offentlig pensjon, setter makt bak krava – fra grunnplanet. Gledelig er det også at LO ikke har opptrådt som nikkedukker for Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen, slik det skjedde i fjor under AFP-saken i privat sektor.
Rødt har sendt ut en uttalelse der vi støtter forhandlingsresultatet, men det vi mener det må behandles demokratisk i forbundene. De fleste forbundene står på at forhandlingsresultatet bare er en videreføring av dagens ordning og at man da ikke trenger å få medlemmenes tilslutning. Det burde være en selvfølge at så viktige spørsmål blir demokratisk behandlet i organisasjonene:
Rødt gratulerer sliterne og andre ansatte i offentlig sektor med en god pensjonsavtale. Gjennom at dagens regler for AFP i offentlig sektor videreføres sikres retten til å gå av ved 62 år med en AFP det går an å leve av. Samtidig beholder man retten til tjenestepensjon på minst 66 % av lønn fra 65 år.
Avtalen inneholder noen generelle formuleringer om tilpasninger til ny Folketrygd som vi utfordrer departementet til å konkretisere.
Rødt merket seg at statsministeren på forhånd håpet at offentlig ansatte også ville få del i det gode pensjonssystemet Stortinget hadde vedtatt for privat sektor. Vi syntes det var svært klokt av forhandlerne å si nei takk til dette tilbudet, som ville ført til store årlige tap for de som måtte gå av tidlig. Men ut fra statsministerens uttalelser er det merkelig å høre i media at offentlig ansatte nå har blitt skjerma fra pensjonsreformen. Hvis de sentrale kommentatorene ser på pensjonsreformen som et kraftig kutt i pensjonene i privat sektor, så bør de si det i klartekst.
Selv om resultatet er godt bør det behandles demokratisk i fagforbundene, gjennom en uravstemning.
I morgen gjennomfører 10000 industriarbeidere en politisk streik for å protestere mot regjeringens løftebrudd i industrikraftsaken. På 60 industristeder i Norge stopper produksjonen i to timer mellom 11 og 13. En viktig og avgjørende sak for fremtiden for norsk industri. I litt bredere forstand også en viktig miljøsak: Norsk industriproduksjon er verdens reneste fordi den er basert på vannkraft, og fordi myndighetene gjennom langsiktige kraftkonsesjoner har kunnet stille miljø- og ENØK-krav. Om industriproduksjonen flytter utenlands flytter den til land med få faglige rettigheter og null miljøkrav – Hydro bygger nå verdens største aluminiumsverk i diktaturet Qatar. Verket skal fyres med gass og ikke norsk vannkraft. Her er pressemeldingen vi sendte i ettermiddag:
Rødt støtter den politiske streiken som IndustriEnergi gjennomfører onsdag 3. juni kl 11-13.
Vi i Rødt støtter de streikendes krav om at det er tvingende nødvendig å få på plass et akseptabelt industrikraftregime, som sikrer varig tilgang på rimelig kraft som fundament for videre investeringer og satsing på miljøvennlig, kraftforedlende industri i Norge.
Rødt mener at dette bør skje gjennom langvarige kraftkontrakter eller konsesjoner, der vannkraft basert på produksjonspris og ikke markedspris bindes til bruk til industrielle formål på disse industristedene, og med krav om energiøkonomisering, modernisering av kraftverk, og at strenge miljøbetingelser innfris.
Offentlig eierskap er på ingen måte nok til å sikre at vannkraften brukes til formål som fremmer bosetting og miljøvennlig næringsutvikling i Norge. Statkraft er blitt aksjeselskap, og på samme måte som den markedsliberalistiske ideologien som både Jens Stoltenberg og Høyre og FRp står for, førte til at Statoil havnet på børs i 2001, vil det være et spørsmål om tid før også Statkraft havner på børs dersom det ikke mobiliseres sterke motkrefter.
EØS-avtalen har laget et villniss av snubletråder som gjør det omtrent umulig å utvikle en langsiktig politikk som er miljømessig og næringspolitisk god for arbeidsfolk i Norge. I disse tider utfordrer en rekke stater de tidligere grunnfestede markedsliberalistiske prinsipper som de har avtalt å binde seg til. Det må også Norge gjøre. Det er viktigere å sikre framtida til en rekke norske industrisamfunn og til en teknologisk og miljømessig framtidsrettet næringsvirksomhet, enn det er å unngå å utfordre EØS-avtalen på noen måte.
Regjeringens opplegg basert på leie av kraftverk er på ingen måte tilfredsstillende, og med 15 års maksimal avtaletid blir det en dårlig vits. Løftene om et industrikraftregime som kan sikre den kraftforedlende industrien et varig grunnlag i de kommende årtier, må innfris!
I dag har Riksadvokaten kommet med en avgjørelsen i en del av den såkalte pensjonssaken.
Økokrim la bort etterforskingen av Kjell Magne Bondevik den 6. mars i år på grunn av bevisets stilling. Etter dette klaget Rødt henleggelsen inn for Riksadvokaten, som i dag har bekreftet henleggelsen.
Bondevik mottok uberettiget stortingspensjon i flere måneder i 2006. Fordi han selv opplyste om sin egen inntekt til Stortinget senere i 2006 ble forholdene rettet opp.
Fordi Bondevik selv tok kontakt med Stortinget og tilbakebetalte pensjonen har Riksadvokaten konkludert med at det ikke har oppstått fare for tap for staten, og at Bondevik da ikke kan straffes. Vanlige trygdemottakere blir ikke behandlet så pent. I flere tilfeller har folk blitt anmeldt og dømt for småbeløp, selv om de har forsøkt å gjøre opp for seg. En familiefar fra Senja ble dømt til fengsel i 14 dager for å ha mottatt vel 60.000 kroner uberettiget. Ifølge Riksadvokatens logikk kunne han altså prosedert på at det ikke forelå fare for at staten tapte pengene sine fordi han kunne betale tilbake og så sluppet straffeforfølgelse. Det ville påtalemyndigheten neppe godtatt.
Forskjellsbehandlingen er så påfallende og grotesk at det ikke er til å tro. Riksadvokatens avgjørelse viser at det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker.
Du kan lese hele avgjørelsen her.
(Riksadvokaten har tidligere avvist våre klager over å ikke starte etterforsking av sakene mot Gro Harlem Brundtland og Tore Austad.)
I dag har kommuneadvokaten i Bergen kommet med sin utredning om hvorvidt Frps uttreden fra byrådet var lovlig eller ikke. Du kan lese en utredningen her.
Kommuneadvokaten konkluderer med at saken må opp i bystyret:
Kommuneadvokaten mener dette at gjeldende rett tilsier at byrådet må forelegge en sak for bystyret om at to byråder har trukket seg. Vi er mer tvilende til om Bernt har rett i at det her bare finnes to alternativer; enten å velge to nye eller velge helt nytt byråd. Gode grunner tilsier at det bør være tilstrekkelig for byrådet å legge frem en sak for bystyret med orientering om at to byråder har fratrådt og foreslå at det ikke utpekes nye byråder. I forslag til vedtak kan man be om at “Bystyret godkjenner at det ikke velges nye byråder.”
I tillegg har det vært spørsmål om byrådene måtte ha blitt sittende til nye ble valgt. Her skriver kommuneadvokaten:
Vi mener derfor det må være forsvarlig at de som har meldt sin avgang fratrer straks så lenge kontinuiteten er sikret. Løsningen underbygges av forvaltningspraksis og sterke reelle hensyn. Men det må treffes nødvendige formelle vedtak som sikrer notoritet omkring byrådenes myndighet og ansvar. Dette er ivaretatt ved de delegasjonsvedtak som ble truffet i byrådssak 1126-09. Vi presiserer at denne konklusjonen om umiddelbar fratreden ikke kan karakteriseres som sikker, jfr. uttalelsen fra professor Bernt som altså foreskriver motsatt løsning. Det antas kjent at Bernt er landets fremste ekspert i kommunalrett.
I ettermiddag har vi sendt ut denne pressemeldingen om det enorme tapet i pensjonskassen til Bergen kommune. Helt utrolig at folk som gjør feil etter feil og påfører kommunen store tap blir sittende trygt i stillingene sine:
– Styret må gå
Rødt-leder Torstein Dahle krever at styret i Bergen kommunale pensjonskasse går etter tapet på over 350 millioner kroner. – Styret har åpenbart hatt en total mangel på kontroll og styring med pensjonskassen, sier Dahle i forbindelse med at pensjonskassens årsrapport ble lagt frem i dag.
I 2008 tapte pensjonskassen over 350 millioner kroner (minus 5,5 prosent). – Selv om vi gjentatte ganger har krevd at kassen selger seg ned i aksjemarkedene for å unngå ytterligere tap har både bystyreflertallet og pensjonskassen standhaftig hevdet at det alltid er riktig å fortsette å eie aksjer. Denne politiske linjen har så langt kostet bykassen 280 millioner kroner i egenkapitalinnskudd i pensjonskassen, sier Dahle.
Dahle understreker at Rødt er tilhenger av at kommunen organiserer de ansattes pensjoner i en egen pensjonskasse og ikke i et livsforsikringsselskap, men at Rødt vil ha endringer i måten pensjonskassen drives på. – Det er helt åpenbart for meg at både styret og deler av administrasjonen må byttes ut. De har gjennom manglende kontroll påført kommunen store økonomiske tap man ellers kunne ha unngått, og i tillegg skapt stor usikkerhet og uro rundt de ansattes pensjoner, sier Dahle.
– Selv om det åpenbart gikk mot en omfattende finanskrise høsten 2008 foretok styret ingen tilpasninger i BKPs investeringer. Det er oppsiktsvekkende at en så stor kapitalforvalter bare sitter og ser verdiene forvitre. Når kommunen i år må betale hundrevis av millioner kroner for å dekke opp for aksjetapene, går det selvsagt på bekostning av kommunens evne tii å ivareta oppgavene på felter som eldreomsorg, skole, funksjonshemmede. Det er helt uakseptabelt, og det må selvsagt få konsekvenser for dem som er ansvarlige, sier Dahle.
Fakta om pensjonskassen og tapene:
- Pensjonskassen har tapt over 350 milioner kroner.
- Siden oktober har Bergen kommune ved tre anledninger skutt inn penger i kassen slik at den kan opprettholde eksponeringen i aksjemarkedene.
- Rødt la i begynnelsen av oktober 2008 frem en beregning som antydet at pensjonskassen kunne ha tap på mellom 400 og 600 millioner kroner, og krevde at kassen solge seg ned i aksjemarkedene for å hindre videre tap og behov for kapitalinnsprøyting fra kommunens side.
- I oktober 2008 fikk BKP 105 millioner kroner i kjernekapitalinnskudd fra kommunen.
- I januar 2009 brukte pensjonskassen en kommunal garanti (en del av kommunens premiefond i kassen) til å styrke egenkapitalen med 147 millioner kroner.
- I mai 2009 foreslår byrådet å foreta et ytterligere kapitalinnskudd i pensjonskassen på 25 millioner kroner.
- Pensjonskassen fulgte samme strategi i 2002, noe som medførte en svekket egenkapitalsituasjon.
- Rødt vil i forbindelse med behandlingen av årsrapporten fra BKP fremme forslag om at styret i BKP ikke lenger har tillit fra bystyret og at det umiddelbart holdes nyvalg.
Nyheten fra Bergen kommune og byrådssaken kan leses her.
Helt siden trenden med offentliggjøring av karakterer og prøveresultater startet på begynnelsen av 2000-tallet har folk advart mot faren for økende juks og svindel i skoleverket. I dag kan Aftenposten fortelle at våre og mange fagfolks advarsler var på sin plass:
Rektorer i Oslo «fikser» trekningen av skriftlig eksamen slik at 10.-klassingene kommer opp i fag de er gode i, hevder flere lærere. (Aftenposten, 13. mai)
Når man offentliggjør karakterer og prøveresultater og lager interne belønningssystemer er juks, både institusjonalisert («alle» skoler fikser eksamenstrekning på samme måte som «alle» får ståkarakter på enkelte eksamener i høyrere utdanning) og direkte svindel og juks en naturlig konsekvens. Man lager sterke føringer for å produsere gode resultater (på papiret) som både rektorer og politikere kan bruke for å forsvare sin politikk. Og begynner først noen å jukse må andre følge etter. Resultatene trenger selvfølgelig ikke ha noen sammenheng med virkeligheten så lenge de er politisk fordelaktige. (Oslo, som også lager sine egne tester, kan for eksempel gjøre testene litt enklere for hvert år. Da får man jo en fantastisk nivåheving på papiret).
Det er svært skuffende at SV ikke har hatt mot til å gjøre noe med måle- og veiingskulturen som Clemet og Høyre innførte. Tvert i mot har enkelte SVere, blant annet kunnskapsministeren, stått i front og forsvart rapporteringsregimet. Vi er ikke nødvendigvis mot testing eller eksamen. Det avgjørende er hvordan de brukes. Dessverre er det blitt slik at de fleste testresultater brukes politisk eller administrativt og ikke på den enkelte skole. Det kan brukes for å presse ut brysomme folk, det kan brukes til å knytte rektorer enda nærere kommuneadministrasjonen og de kan brukes til politisk propaganda, som i Oslo. Når det er resultatet bør også testingen og offentliggjøringen innskrenkes kraftig.
Idrettsbyråd Henning Warloe har lagt frem byrådets idrettsplan. Idrettsplanen skal vedtas i bystyret før sommeren. Planen ser i all hovedsak bra ut, og det er all grunn til å gi byråden ros for å ha levert en skikkelig plan med god dokumentasjon og statistikk. Rødt skal delta på en åpen høring om idrettsplanen 12. mai, men jeg vil gjerne ha innnspill og synspunkter på hva som er bra og hva som er dårlig i planen.
Så langt har vi tenkt å fremme følgende forslag til planen:
- Byrådet foreslår å selge Sentralbadet og legge ned ett til to andre bad når det nye anlegget på Nygårdstangen står ferdig (planen side 64). Jeg kan ikke forstå hva som er galt med å ha to kommunale bassenger i sentrum, og Rødt vil derfor gå inn for at Sentralbadet beholdes og eventuelt rustes opp. (I planen står det at det «kan bli nødvendig å utrede status til andre bad (som) Stemmemyren, Landås og et eller to av skolebadene». Dette er byråkratspråk som betyr at de skal legges ned.)
- Det foreslås også at svømmeopplæringen i grunnskolen skal organiseres sammen med svømmeidretten (side 46). Svømmeopplæring er et kommunalt ansvar som dessverre er blitt forsømt av mange kommuner. Vi fremmer en merknad som presiserer at svikt i svømmeopplæringen er kommunens ansvar og undervisningen skal foregå i skoletiden med kommunalt ansatte lærere.
- Planen gjør for lite med idrettens økonomiske rammebetingelser og hva som kan gjøres for å kutte avhengigheten mellom Norsk Tipping og idretten. Vi vil fremme et forslag om dette sammen med en merknad om at Bergen kommune må arbeide sammen med idretten for å få på plass en ordning med momsfritak for frivillige organisasjoner.
Planen skal behandles i Komite for kultur, idrett og næring i midten av juni og endelig på bystyrets siste møte før sommeren. Har du kommentarer eller innspill kan du bruke kommentarfeltet under eller sende meg en e-post på torstein@roedt.no.
Jeg og Erling Folkvord har i dag sendt denne støtteuttalelsen til de streikende i seismikkselskapet PGS:
De fagorganiserte i Parat i seismikkfirmaet PGS streiker i forbindelse med hovedoppgjøret om sin tariffavtale. Sentrale krav i streiken er overtidsbetalt når arbeiderne må delta på kurs og lignende som bedriften organiserer på arbeidernes fritid, tolkningen av bestemmelsene om ansiennitetsopprykk og en bestemmelse om faste ansettelser som er rettet mot innføring av midlertidige ansettelser og økt innleie.
rganiserer 125 av de cirka 550 seismisk ansatte i PGS. De arbeider på seismikkskip over hele verden. PGS har ansatte fra 30 forskjellige nasjoner.
Rødt støtter de fagorganisertes krav og streik. Begge de sentrale kravene i streiken er viktige prinsipielle spørsmål for hele arbeiderklassen: Kravet om overtidstillegg når man blir pålagt overtidsarbeid er en sentral del av kampen for å forsvare normalarbeidsdagen. Kampen for faste ansettelser er helt sentralt i kampen mot sosial dumping.
En seier for de streikende i PGS vil derfor være en seier som alle fagorganiserte og alle arbeidere vil tjene på.
Vi oppfordrer fagorganiserte på tvers av hovedsammenslutninger til å støtte de streikende både økonomisk og moralsk.
Torstein Dahle 