Mange har den siste tiden fått tilsendt valgkort til kirkevalget, selv om de har meldt seg ut av Kirken. Nok en gang har det blitt kjent at mange tusen nordmenn står feiloppført som medlem. Dette er ikke bare ergerlig for dem som har prøvd å melde seg ut, men det får også store økonomiske konsekvenser for andre Tros- og livssynssamfunn som får mindre statsstøtte enn de har krav på. Derfor sendte jeg idag dette brevet til Riksrevisjonen der jeg ber dem undersøke forholdene rundt medlemsrotet.
Riksrevisjonen
Postboks 8130 Dep
0032 OSLO
Den norske kirkes manntall – feilregistreringer
Jeg viser til en hel rekke oppslag i pressen de siste ukene etter Den norske kirkes utsendelse av valgkort til kirkevalget 2009.
Av oppslagene fremgår det at et stort antall personer som aldri har vært medlemmer i statskirken eller som tidligere har meldt seg ut, fortsatt står innført i det kirkelige manntallet. Ut fra mengden oppslag i pressen virker omfanget å være betydelig. Dette betyr at et stort antall mennesker sannsynligvis er registrert som tilhørende en konfesjon de ikke bekjenner seg til. Rotet skriver seg visstnok fra 1998, da Folkeregisteret ble lagt til grunn for opprettelsen av et felles medlemsregister i Den norske kirke.
Det framgår av avisa Klassekampen i dag at feilen må antas å ha hatt betydelig innvirkning på statsstøtten til andre tros- og livssynssamfunn, som har fått sin støtte per medlem utregnet på basis av statskirkens støtte dividert på antall medlemmer i statskirken.
Den norske kirke har unnlatt å rydde opp i dette i mer enn 10 år. Når forholdet kommer fram i dagen nå, er det ikke fordi det er igangsatt noen opprydningsaksjon, men fordi det er satset mye på å mobilisere velgere til valgene til menighetsråd. Forrige gang var valgdeltakelsen på pinlige 4 prosent. I den forbindelse har alle registrerte medlemmer fått tilsendt valgkort, og det er derfor dette er kommet fram i lyset.
Denne saken er så alvorlig og har tilsynelatende pågått over så lang tid at jeg tillater meg å be Riksrevisjonen undersøke forholdene rundt kirkens medlemsregister, herunder også hvor ansvaret ligger for å holde i orden det statistiske grunnlaget som brukes for å beregne statsstøtten til andre tros- og livssynssamfunn. Det er åpenbart et brudd på Stortingets forutsetninger at denne statsstøtten systematisk blir feil på grunn av at man gir blaffen i å gjøre noe for å korrigere registerfeil som man har visst om i mer enn 10 år.
Med hilsen
for Rødt
Torstein Dahle
leder i Rødt
En sak som har engasjert meg mye i det siste, er regjeringens forslag om å åpne for oljeleting utenfor Jan Mayen. I dag har jeg dette innlegget på trykk i Bergensavisen.
Takk til Venstres 2. kandidat Lars-Henrik Paarup Michelsen for et godt innlegg i søndagens BA, der han slakter vedtaket om å åpne området rundt Jan Mayen for petroleumsaktivitet. Han trekker fram mange eksempler på den sårbare naturen i dette området, og han tar et flengende oppgjør med olje- og energiminister Terje Riis-Johansens argument om at ”Norge må komme i gang med virksomhet i nye områder” for å opprettholde oljeinntektene.
Det å åpne området rundt Jan Mayen for petroleumsaktivitet, er klimapolitisk og miljømessig galskap. Venstre og Krf var de eneste som argumenterte mot dette da Stortinget behandlet saken. Det skal de ha honnør for.
Men så kommer vi til det selsomme oljepolitiske nettet som mektige krefter har spunnet rundt Stortinget. For det var et enstemmig Storting som ekspederte planen videre. Også Venstre og Krf stemte for. INGEN reiste motforslag på noe punkt!
Jeg vet godt at mange i SV, kanskje alle, var imot. Likevel var det SVs mljøvernminister Solheim som fremmet forslaget om å åpne området rundt Jan Mayen for petroleumsaktivitet, SVs representanter argumenterte FOR at dette var en flott forvaltningsplan, og alle stemte FOR. Ingen av dem sa et kritisk ord. Hvor interessant er det da at de i sitt hjerte var imot?
Uten Rødt på Stortinget vil klimapolitikken bare dingle videre, med stadig mer offensiv oljeleting i sårbare områder, med stadig nye rekorder i antall lete- og utvinningstillatelser. Norge vil fortsette å være en klimapolitisk versting med en falsk fasade av klimaengasjement ved festlige anledninger.
Med Rødt på Stortinget vil motforslagene bli fremmet. De vil bli stemt over. Kanskje vil Venstre og Krf da stemme for Rødts forslag, i tråd med det de sier i debatten? Og med en engasjert miljøbevegelse som mobiliserer stadig større kraft mot dette miljøpolitiske vanviddet, vil kanskje SVs representanter finne at samvittigheten ikke tillater dem å stemme mot når Rødt fremmer miljøbevegelsens krav? Kanskje også noen fra andre partier innser at de ikke kan være med på vanviddet lenger?
Med Rødt på Tinget kan det omsider bli bevegelse i den tilstivnede klimapolitikken. Det er tvingende nødvendig å klare det. Hele menneskehetens framtidig avhenger av at vi lykkes med å gjennomføre en kraftig snuoperasjon – både i Norge og i resten av verden.
“Full City” hadde 1120 tonn bunkersolje om bord. Tankskipene som losser og laster på Mongstad og Sture i Hordaland kan ha 300 000 – 400 000 tonn olje om bord. Hvis et slikt skip brekker, vil utslippene kunne spre seg langs hele kysten fra og med Hordaland og oppover til Lofoten. Skadeomfanget vil ha dimensjoner som overgår alt det som verden hittil har sett. De mulige konsekvensene av en slik katastrofe er så ekstreme at det er tvingende nødvendig å ta utfordringen langt mer alvorlig enn det som hittil er gjort.
Jeg har sendt denne oppfordringen i et brev til fiskeriminister Helga Pedersen og miljøvernminister Erik Solheim (les brevet her). Brevet er også undertegnet av Rødts nestleder Ana Lopez Taylor, som selv bor i Langesund og står midt oppe i arbeidet med å renske opp oljesølet.
I brevet krever vi full gransking av “Full City”-katastrofen, og ber om at det oppnevnes et ekspertutvalg for å gjennomgå oljevernberedskapen langs hele kysten, bl.a. med tanke på å hindre katastrofer knyttet til tankskipsfarten på Mongstad, som er Europas neststørste oljehavn.
Vi krever bl.a. at oljevernberedskapen må være utstyrt slik at den har maksimal kapasitet mht bølgehøyde. Det er nettopp i storm og orkan med store bølgehøyder at faren for ulykker er størst, og da kan man ikke av kostnadsgrunner begrense seg til lenser som ikke tåler store bølger. Nødvendige ressurser må bevilges for å få dette på plass.
På nettet finnes det mange tester der man kan finne ut hvilket parti man er mest enig i ved å svare på en rekke spørsmål. I dag testet jeg TV2s Partitest og resultatet ble overraskende nok Arbeiderpartiet. Blant svaralternativene jeg krysset av for var Nei til EU, Norge ut av Nato og at jeg vil bli kvitt kapitalismen. Dersom Arbeiderpartiet har endrer standpunkt i disse sakene er det veldig gledelig, men i virkeligheten er det nok bare Rødt som står for disse standpunktene. Resultatet skyldes nok heller teknisk svikt på TV2s nettsider, enn at Jens Stoltenberg har blitt radikal på sine eldre dager.
Litt slapp oppfølging av bloggen min nå i ferietiden. Men nå går jeg i hvert fall ut på banen i anledning Stein Erik Hagens selsomme klagesang over den skrekkelige formuesskatten. Skatterett er nemlig faget mitt, og derfor fant jeg på fredag fram den gamle saken fra 2004, da Stortinget i desember 2004 vedtok den ekstremt gunstige fritaksmetoden for behandling av aksjeselskapers inntekt fra aksjer i andre selskaper.
Fra familieselskapet Canica AS hadde Stein Erik Hagen 8 måneder tidligere solgt sin 20 prosents eierandel i ICA-konsernet med en gevinst på 6,3 milliarder. Med vanlig 28 prosent skatt ville skatten utgjøre omkring 1 750 millioner kroner. Ergerlig! Men Stortinget visste råd. Det vedtok å gi den nye fritaksmetoden tilbakevirkende kraft, slik at den også skulle omfatte aksjegevinster fra og med 26. mars 2004. Å gi lover tilbakevirkende kraft er jo ikke god tone, men her gjorde man altså en vri slik at Hagen sparte 1,75 milliarder i skatt. Også AP, SP og SV var blant dem som stemte for.
Samtidig – i desember 2004 – ble det vedtatt at fra 1. januar 2006 skulle personlige skattytere betale skatt av mottatt aksjeutbytte og aksjegevinster. Det er dette finansminister Kristin Halvorsen tar med på skrytelisten sin: At hun har begynt å skattlegge aksjeutbytte. Men det var altså det forrige Stortinget som vedtok det, etter forslag fra finansminister Per Kristian Foss. Det var selvfølgelig fryktelig frekt å legge opp til at de rike skulle begynne å betale skatt. Så frekk var man da heller ikke: Det ble innført et “skjermingsfradrag” som sikret at en aksjeinntekt tilsvarende en bestemt rente ville være skattefri. For 2008 var dette skjermingsfradraget på 3,8 prosent av aksjeinvesteringens størrelse. Stein Erik Hagen har en del milliarder investert i aksjer. For hver milliard han har betalt for aksjene sine, har han rett til å motta inntil 38 millioner kroner skattefritt. Jeg vet ikke nøyaktig hvor mye han har investert i aksjer, men det er jo en del, kanskje 10-15 milliarder? I så fall har han altså krav på skattefrihet for aksjeinntekter på 380 – 570 millioner kroner. Det er jo ikke så dårlig. Selv Stein Erik Hagen skulle vel kunne leve brukbart på f.eks. 380 millioner kroner. Da trenger han sikkert ikke å ta ut personlig utbytte utover det skattefrie skjermingsfradraget. Så var altså ikke Per Kristian Foss så frekk likevel.
Men så er det altså den forferdelige formuesskatten. De rike har mye makt, og mediene hører på dem. Derfor hyler de over formuesskatten, og når de hyler, så hopper en del partier automatisk. Stein Erik Hagens utspill om at han og barna hans må flytte på grunn av den grusomme skattebelastningen, var likevel så plumpt og pinlig at det fungerte som det vi på et ikke altfor dannet norsk kaller for “utdriting” av ham selv. De andre rike bebreider ham for det, for framstillingen hans er så åpenbart urimelig at den tar lufta ut av den ballongen som de andre med flid har blåst opp som “saklig argumentasjon” for å fjerne formuesskatten. Derfor er det kanskje blitt en tapt sak for dem ved dette valget. At du kunne være så dum, Stein Erik, hveser de nå til ham.
Det er ikke så greit å være rik i Norge!
I dag skriver VG om at stortingsrepresentanter får utbetalt dobbelt opp med diettpenger hver gang de er på reise. Dette er enda et eksempel på at stortingspolitikerne gir seg selv goder folk flest bare kan drømme om. Jeg har skrevet brev til Riksrevisjonen og til Skattedirektoratet og bedt dem om å se nærmere på formaliteter og skattemessige sider ved den gullkantede diettordningen. Jeg har også bedt om at det sjekkes at alt er korrekt oppgitt skattemessig for den enkelte representant. Dette dreier seg både om å gi seg selv særfordeler, og om å fjerne seg fra folk flest sin virkelighet. Ille!
Det er gledelig og uventet at både Frp, Sp og SV nå vil avskaffe denne ordningen (bare SVs Ågot Valle stemte mot å videreføre den i 2003). Men en har vel ikke noe valg når man blir tatt med buksene nede kun noen måneder før velgerne skal til urnene. Les mer om saken i VG, Nrk Trøndelag, P4 og BA.
Jeg ble sjokkert da jeg fikk høre at staten nå går så langt som å kreve informasjon om både når og hvor et barn er unnfanget for å gi det opphold i landet. Denne grafsingen i folks privatliv fins det ikke noe saklig grunnlag for, og dette er nok et eksempel på at dagens regjering fører en pill råtten politikk mot flyktninger og asylsøkere. Jeg kommer til å følge denne saken opp mot Arbeids- og inkluderingsdepartementet og kreve at denne uholdbare praksisen skal ta slutt.
For å følge opp invitasjonen om felles innsats for raskt å få på plass en rusakutt i Bergen, sendte jeg fredag ut dette brevet, der jeg foreslår følgende hovedstrategi:
- Et felles brev fra bystyrepartiene i Bergen til statsråd Bjarne Håkon Hanssen med sikte på å få de nødvendige statlige midler stilt til disposisjon utenom vanlige budsjettprosedyrer, slik det ble gjort for Oslos del
- En mulig kommunal satsing drøftes som en alternativ løsningsmulighet, dersom presset overfor staten ikke skulle føre fram.
Som det går fram av BAs oppslag er flere av bystyrepolitikerne positive til å få gjort noe snarest i forhold til dette. Men som svar på mitt brev har jeg også fått en nølende skepsis fra KrF-politiker Fillip Rygg, som tidligere har uttalt at han “vil jobbe for bedre rusomsorg i Hordaland“. Dette var hans svar på mitt oppfølgingsbrev:
Synes det er veldig bra at så mange engasjerer seg i denne saken. KrF ivrer også for å få på plass et mottakssenter der de rusavhengige kan få akutt hjelp og bli videre sendt til behandling. Saken er samtidig langt mer kompleks enn det som fremkommer i media. Anbudsregler, frivillige vs offentlig, lokalisering og avrusning vs legevaktfunsjon for å nevne noe.
Jeg synes det hele nå tar en rar vending. Vi har parlamentarisme i byen og vi har formelle systemer, hvor saker løftes opp via bystyre med mer. Når vi i tillegg vet at ansvarlig byråd har kontakt opp mot statsråden blir dette rotete, selv om initiativet er positivt.
Etter mitt skjønn bør byrådet fremme sak om dette, og gjerne i dialog med helsekomiteen. Før vi i det hele tatt ber om noe, må vi vite hva vi ber om.
Jeg har svart følgende:
Mitt poeng er at forholdene ligger til rette for rask handling og raske resultater. Ikke noe ville glede meg mer enn at byråden nå tar et raskt initiativ for å gå i ledelsen av en prosess som kan gi slike raske resultater. Det sier seg selv at det er vesentlig større sannsynlighet for å få gjennomslag hos helseministeren før valget enn etter valget.
Kombinasjonen av et ekstremt problem der unge mennesker blir ødelagt og dør hver eneste måned, og tomme lokaler med en ferdig fullt utrustet avdeling i et av landets ledende kompetansesentre på akkurat dette, framstår som ganske grotesk. Noen ville være fristet til å bruke betegnelsen “molbo”.
Muligheten må gripes når den er der. En løsning som går i de vanlige kanaler, med konkurranse om Helse Vests og Helse Bergens midler (som er for knappe for dem), og med vanlig budsjettprosess i Bergen kommune, vil i beste fall kunne føre til at vi begynner å få til de første elementene et stykke ut i 2010. På dette punktet er jeg helt enig med byråden, som antydet noe slikt.
Dette er en så dramatisk utfordring at den tilsier at vi hever oss over de vanlige, opptrukne prosedyrer. Derfor håper jeg mitt initiativ blir oppfattet slik. Som sagt: Ikke noe ville glede meg mer enn at byråden griper initiativet ut av mine hender med sikte på å få til et slikt trykk som jeg skisserer (gjerne enda større) for å oppnå en løsning fra Helse- og omsorgsdepartementet før valget. Et brev fra byråden til statsråd Hanssen med gode argumenter vil ikke gi slike resultater. Vi vet alle at her er det ikke argumentene det skorter på, her er det nødvendig med et kraftfullt, offentlig politisk press.
Bergensavisen har den siste tiden hatt en nærgående og gripende serie om ungdom som går til grunne gjennom stoffmisbruk – blant annet denne artikkelen. Når vi deretter kunne lese at Stiftelsen Bergensklinikkene står klare til å sette i gang med en rusakutt umiddelbart og at midlene som skal til for å drive dette bare utgjør rundt 15 millioner årlig, tok jeg et initiativ til hastemøte for å bevilge penger til å få opprette en rusakutt i Bergen. Les brevet her.
Summen det er snakk om utgjør ca 1,5 promille av Bergen kommunes driftsbudsjett. Bystyrepartiene i Bergen har tidligere vist at når noe er viktig nok, kan man klare å samle seg – om nødvendig ved å skjære gjennom de vanlige rutinene. Det er mitt bestemte inntrykk at det er tverrpolitisk vilje til å gjøre noe raskt med de tragiske forholdene som reportasjene i Bergensavisen viser oss.
Nå har det gått noen dager siden jeg har fått oppdatert bloggen. Forrige uke var en hektisk uke med mange viktige saker å følge opp. En av dem var Fisketorget i Bergen, som i den siste tiden har utviklet seg til noe som minner mest om et gatekjøkken. At byens politikere lar en av Bergens mest tradisjonsrike virksomheter forfalle på denne måten er mildt sagt kritikkverdig. Jeg har derfor foreslått at byråd Christine Meyer går inn og subsidierer torghandlere som vil drive på tradisjonell måte. Det kan skje gjennom at leien for torgplassen settes spesielt lavt. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger på forslaget, blant annet støtte på lederplass i Bergensavisen.
(faksimile fra BA 15.07.09)
Torstein Dahle 