RSS

Arkiv for politikk-kategorien

Medlemsrot i Kirken

Mange har den siste tiden fått tilsendt valgkort til kirkevalget, selv om de har meldt seg ut av Kirken. Nok en gang har det blitt kjent at mange tusen nordmenn står feiloppført som medlem. Dette er ikke bare ergerlig for dem som har prøvd å melde seg ut, men det får også store økonomiske konsekvenser for andre Tros- og livssynssamfunn som får mindre statsstøtte enn de har krav på. Derfor sendte jeg idag dette brevet til Riksrevisjonen der jeg ber dem undersøke forholdene rundt medlemsrotet.

Riksrevisjonen
Postboks 8130 Dep
0032 OSLO

Den norske kirkes manntall – feilregistreringer

Jeg viser til en hel rekke oppslag i pressen de siste ukene etter Den norske kirkes utsendelse av valgkort til kirkevalget 2009.

Av oppslagene fremgår det at et stort antall personer som aldri har vært medlemmer i statskirken eller som tidligere har meldt seg ut, fortsatt står innført i det kirkelige manntallet. Ut fra mengden oppslag i pressen virker omfanget å være betydelig. Dette betyr at et stort antall mennesker sannsynligvis er registrert som tilhørende en konfesjon de ikke bekjenner seg til. Rotet skriver seg visstnok fra 1998, da Folkeregisteret ble lagt til grunn for opprettelsen av et felles medlemsregister i Den norske kirke.

Det framgår av avisa Klassekampen i dag at feilen må antas å ha hatt betydelig innvirkning på statsstøtten til andre tros- og livssynssamfunn, som har fått sin støtte per medlem utregnet på basis av statskirkens støtte dividert på antall medlemmer i statskirken.

Den norske kirke har unnlatt å rydde opp i dette i mer enn 10 år. Når forholdet kommer fram i dagen nå, er det ikke fordi det er igangsatt noen opprydningsaksjon, men fordi det er satset mye på å mobilisere velgere til valgene til menighetsråd. Forrige gang var valgdeltakelsen på pinlige 4 prosent. I den forbindelse har alle registrerte medlemmer fått tilsendt valgkort, og det er derfor dette er kommet fram i lyset.

Denne saken er så alvorlig og har tilsynelatende pågått over så lang tid at jeg tillater meg å be Riksrevisjonen undersøke forholdene rundt kirkens medlemsregister, herunder også hvor ansvaret ligger for å holde i orden det statistiske grunnlaget som brukes for å beregne statsstøtten til andre tros- og livssynssamfunn. Det er åpenbart et brudd på Stortingets forutsetninger at denne statsstøtten systematisk blir feil på grunn av at man gir blaffen i å gjøre noe for å korrigere registerfeil som man har visst om i mer enn 10 år.

Med hilsen
for Rødt

Torstein Dahle
leder i Rødt

Er det ikke fælt med all skatten som de rike betaler?

Litt slapp oppfølging av bloggen min nå i ferietiden.  Men nå går jeg i hvert fall ut på banen i anledning Stein Erik Hagens selsomme klagesang over den skrekkelige formuesskatten.  Skatterett er nemlig faget mitt, og derfor fant jeg på fredag fram den gamle saken fra 2004, da Stortinget i desember 2004 vedtok den ekstremt gunstige fritaksmetoden for behandling av aksjeselskapers inntekt fra aksjer i andre selskaper.

Fra familieselskapet Canica AS hadde Stein Erik Hagen 8 måneder tidligere solgt sin 20 prosents eierandel i ICA-konsernet med en gevinst på 6,3 milliarder.  Med vanlig 28 prosent skatt ville skatten utgjøre omkring 1 750 millioner kroner.  Ergerlig!  Men Stortinget visste råd.  Det vedtok å gi den nye fritaksmetoden tilbakevirkende kraft, slik at den også skulle omfatte aksjegevinster fra og med 26. mars 2004.   Å gi lover tilbakevirkende kraft er jo ikke god tone, men her gjorde man altså en vri slik at Hagen sparte 1,75 milliarder i skatt. Også AP, SP og SV var blant dem som stemte for.

Samtidig – i desember 2004 – ble det vedtatt at fra 1. januar 2006 skulle personlige skattytere betale skatt av mottatt aksjeutbytte og aksjegevinster.  Det er dette finansminister Kristin Halvorsen tar med på skrytelisten sin:  At hun har begynt å skattlegge aksjeutbytte.  Men det var altså det forrige Stortinget som vedtok det, etter forslag fra finansminister Per Kristian Foss.  Det var selvfølgelig fryktelig frekt å legge opp til at de rike skulle begynne å betale skatt.  Så frekk var man da heller ikke:  Det ble innført et “skjermingsfradrag” som sikret at en aksjeinntekt tilsvarende en bestemt rente ville være skattefri.  For 2008 var dette skjermingsfradraget på 3,8 prosent av aksjeinvesteringens størrelse.  Stein Erik Hagen har en del milliarder investert i aksjer.  For hver milliard han har betalt for aksjene sine, har han rett til å motta inntil 38 millioner kroner skattefritt.  Jeg vet ikke nøyaktig hvor mye han har investert i aksjer, men det er jo en del, kanskje 10-15 milliarder?  I så fall har han altså krav på skattefrihet for aksjeinntekter på 380 – 570 millioner kroner.  Det er jo ikke så dårlig.  Selv Stein Erik Hagen skulle vel kunne leve brukbart på f.eks. 380 millioner kroner.  Da trenger han sikkert ikke å ta ut personlig utbytte utover det skattefrie skjermingsfradraget.  Så var altså ikke Per Kristian Foss så frekk likevel.

Men så er det altså den forferdelige formuesskatten.  De rike har mye makt, og mediene hører på dem.  Derfor hyler de over formuesskatten, og når de hyler, så hopper en del partier automatisk.  Stein Erik Hagens utspill om at han og barna hans må flytte på grunn av den grusomme skattebelastningen, var likevel så plumpt og pinlig at det fungerte som det vi på et ikke altfor dannet norsk kaller for “utdriting” av ham selv.  De andre rike bebreider ham for det, for framstillingen hans er så åpenbart urimelig at den tar lufta ut av den ballongen som de andre med flid har blåst opp som “saklig argumentasjon” for å fjerne formuesskatten.  Derfor er det kanskje blitt en tapt sak for dem ved dette valget.  At du kunne være så dum, Stein Erik, hveser de nå til ham.

Det er ikke så greit å være rik i Norge!

Byrådet må velges på nytt

Oppdatert med nytt brev med krav om at Frp-byrådene gjeninntrer.

BA skriver i dag om et brev vi har sendt til ordfører Gunanr Bakke der vi krever at byrådet blir valgt på nytt (les hele brevet her).

Det er en del tekniske detaljer i brevet, men hovedsaken kan oppsummeres som følger: Bergen har flertallsparlamentarisme (Oslo bystyre og Stortinget har negativ parlamentarisme). Bystyrets flertall valgte et flertallsbyråd i oktober 2007. Når flertallsbyrådet endres og blir et mindretallsbyråd kan byrådet ikke bare bli sittende, men må på nytt søke støtte hos et flertall i bystyret. Fra Wikipedia:

«Man skjelner mellom positiv og negativ parlamentarisme. Innen positiv parlamentarisme må regjeringen ha et eksplisitt tillitsvotum fra parlamentet for å bli innsatt. Dette er også kjent under begrepet investitur. Eksempler på dette finner man i land som Tyskland, Irland, Sverige, Finland, Ungarn og Spania. (…) Negativ parlamentarisme er kjennetegnet ved at en regjering kan dannes uten at det trenger å foreligge noe tillitsvotum fra parlamentets side. Det vesentlige her er at en regjering kan sitte trygt inntil det øyeblikk det måtte få et mistillitsvotum mot seg. I Norge anvendes den negative parlamentarisme.»

I kommentarutgaven til kommuneloven (som har et eget kapittel om parlamentarisme i kommunene) står det også følgende:

«Ved mistillitsvedtak eller nedleggelse av verv som kommuneråd eller fylkesråd må et kommune- eller fylkesråd fortsette som ‘forretningsministerium’ inntil nyvalg har kunnet foretas, etter analogi fra det som gjelder i statsretten. Det samme må gjelde det enkelte medlem…..Og av dette følger at man verken har plikt eller rett til å fratre et verv før etterfølgeren er utpekt.»

(Se eget brev om dette her.)

Dette betyr i praksis at Frp-byrådenes uttreden fra byrådet i forrige uke var ulovlig, og at de måtte ha blitt sittende til bystyret hadde valgt et nytt byråd. Det blir spennende å følge denne saken videre. Uansett utfall er det klart for meg at byregjeringen som styrer Bergen må ha støtte fra et flertall i bystyret. Om høyresiden i Bergen ikke klarer etterleve sine egne regler (Høyre og KrF har siden 2000 vært ivrige tilhengere av ordningen med byregjering) bør de ikke bare ta hatten og gå – men også arbeide for å avskaffe parlamentarismen og gjeninnføre ordningen med rådmann og formannskap.

Gratulerer med dagen!

Mens både Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å legge ned 1. mai går tusenvis i gatene for å kjempe for rettferdighet. I dag har jeg vært i Odda for å delta i en debatt om kraft- og energipolitikk. I tillegg var det kjekt å se at 1. mai igjen er blitt en kampdag i Odda etter noen års Ap-vanstyre uten folk eller musikkorps.

I år har det vært reist flere viktige krav rundt om i landet. Blant de viktigste er kravet om å sikre kraftkrevende industri gode rammebetingelser. Som Industri Energi-lederen Leif Sande sier i Teknisk Ukeblad: «– Kabler er kun business for kraftselskapene» og viser til at den norske kraftkrevende industrien eksporterer for 120 milliarder i året. Nesten alle 1. mai-tog har paroler om å forsvare offentlige pensjoner og sikre 2/3-regelen. Og alle har paroler om arbeid til alle. Dessverre har alt for få paroler om det mest presserene for arbeidsløse akkurat nå – å sikre NAV nok ressurser og armslag for å behandle dagpengesøknader.

Noen steder har vedtatt spenstige og viktige paroler. Det gjelder blant annet på Voss, der forsvarsministeren holdt tale og gikk i tog under parolen «Hent soldatane heim!».

Jeg blir i Odda til i morgen og deltar på kulturminnedagene i Odda.