RSS

Arkiv for Lokalpolitikk-kategorien

Ikke la Fisketorget forfalle

Nå har det gått noen dager siden jeg har fått oppdatert bloggen. Forrige uke var en hektisk uke med mange viktige saker å følge opp. En av dem var Fisketorget i Bergen, som i den siste tiden har utviklet seg til noe som minner mest om et gatekjøkken. At byens politikere lar en av Bergens mest tradisjonsrike virksomheter forfalle på denne måten er mildt sagt kritikkverdig. Jeg har derfor foreslått at byråd Christine Meyer går inn og subsidierer torghandlere som vil drive på tradisjonell måte. Det kan skje gjennom at leien for torgplassen settes spesielt lavt. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger på forslaget, blant annet støtte på lederplass i Bergensavisen.

(faksimile fra BA 15.07.09)

Kommuneøkonomi i Bergen: 145 millioner i minus

Byrådet i Bergen la i ettermiddag frem tertialrapporten (en prognose for driftsresultatet i inneværende år). Rapportem viser et negativt resultat på 145 millioner.

Byrådet må selv ta en del av ansvaret på grunn av sin hodeløse og plutselige avvikling av eiendomsskatten, men i hele landet meldes det om underskudd og kutt i kommunene. Ansvaret for dette ligger ikke hos det enkelte kommunestyre eller fylkesting, men hos regjeringen. Jens Stoltenberg lovet i 2007 at det skulle skinne av eldreomsomsorgen. Nå planlegger landets kommuner dype og alvorlige kutt i tjenestetilbudet.

Det som trengs er et omfattende og kraftfullt kommuneopprør der kommunestyrene går sammen om krav om styrking av kommunenes rammer. Det var samlede og massive krav fra kommunene som presset regjeringen til å løfte kommuneøkonomien i 2006, og det er bare en slik mobilisering som igjen kan få til en varig styrking. KS er flinke til å dokumentere behovene i kommunene, men med en Sp-styrt organisasjon og en Sp-statsråd som kommunalminister. Som så mange andre steder: Det er bare mobilisering fra grunnplanet som fungerer.

Rødt Bergens bystyrergruppe har i ettermiddag sendt brev til gruppelederne i bystyret med invitasjon til å vedta et krav om styrket kommuneøkonomi når tertialrapporten skal behandles 22. juni. Her kan du lese brevet, og her er forslaget:

Bystyret viser til regjeringens opplegg for kommuneøkonomien i revidert nasjonalbudsjett. De foreslåtte rammene for 2009 og 2010 er ikke tilstrekkelige for å holde den kommunale tjenesteproduksjonen på samme nivå som i 2008. Selv med betydelige effektiviseringer og rasjonaliseringer i landets kommuner vil resultatet av regjeringens pakke være betydelige kutt i tjenestetilbudet. Bystyret ber regjeringen om å snarest komme med forpliktende planer som sikrer at tjenestetilbudet i landets kommuner kan opprettholdes på 2008-nivå, og slik at kommunenes samlede netto driftsresultat skal ligge på 3 prosent over tid.

Byrådet må velges på nytt

I dag har kommuneadvokaten i Bergen kommet med sin utredning om hvorvidt Frps uttreden fra byrådet var lovlig eller ikke. Du kan lese en utredningen her.

Kommuneadvokaten konkluderer med at saken må opp i bystyret:

Kommuneadvokaten mener dette at gjeldende rett tilsier at byrådet må forelegge en sak for bystyret om at to byråder har trukket seg. Vi er mer tvilende til om Bernt har rett i at det her bare finnes to alternativer; enten å velge to nye eller velge helt nytt byråd. Gode grunner tilsier at det bør være tilstrekkelig for byrådet å legge frem en sak for bystyret med orientering om at to byråder har fratrådt og foreslå at det ikke utpekes nye byråder. I forslag til vedtak kan man be om at “Bystyret godkjenner at det ikke velges nye byråder.”

I tillegg har det vært spørsmål om byrådene måtte ha blitt sittende til nye ble valgt. Her skriver kommuneadvokaten:

Vi mener derfor det må være forsvarlig at de som har meldt sin avgang fratrer straks så lenge kontinuiteten er sikret. Løsningen underbygges av forvaltningspraksis og sterke reelle hensyn. Men det må treffes nødvendige formelle vedtak som sikrer notoritet omkring byrådenes myndighet og ansvar. Dette er ivaretatt ved de delegasjonsvedtak som ble truffet i byrådssak 1126-09. Vi presiserer at denne konklusjonen om umiddelbar fratreden ikke kan karakteriseres som sikker, jfr. uttalelsen fra professor Bernt som altså foreskriver motsatt løsning. Det antas kjent at Bernt er landets fremste ekspert i kommunalrett.

Styret må gå

I ettermiddag har vi sendt ut denne pressemeldingen om det enorme tapet i pensjonskassen til Bergen kommune. Helt utrolig at folk som gjør feil etter feil og påfører kommunen store tap blir sittende trygt i stillingene sine:

– Styret må gå

Rødt-leder Torstein Dahle krever at styret i Bergen kommunale pensjonskasse går etter tapet på over 350 millioner kroner. – Styret har åpenbart hatt en total mangel på kontroll og styring med pensjonskassen, sier Dahle i forbindelse med at pensjonskassens årsrapport ble lagt frem i dag.

I 2008 tapte pensjonskassen over 350 millioner kroner (minus 5,5 prosent). – Selv om vi gjentatte ganger har krevd at kassen selger seg ned i aksjemarkedene for å unngå ytterligere tap har både bystyreflertallet og pensjonskassen standhaftig hevdet at det alltid er riktig å fortsette å eie aksjer. Denne politiske linjen har så langt kostet bykassen 280 millioner kroner i egenkapitalinnskudd i pensjonskassen, sier Dahle.

Dahle understreker at Rødt er tilhenger av at kommunen organiserer de ansattes pensjoner i en egen pensjonskasse og ikke i et livsforsikringsselskap, men at Rødt vil ha endringer i måten pensjonskassen drives på. – Det er helt åpenbart for meg at både styret og deler av administrasjonen må byttes ut. De har gjennom manglende kontroll påført kommunen store økonomiske tap man ellers kunne ha unngått, og i tillegg skapt stor usikkerhet og uro rundt de ansattes pensjoner, sier Dahle.

– Selv om det åpenbart gikk mot en omfattende finanskrise høsten 2008 foretok styret ingen tilpasninger i BKPs investeringer. Det er oppsiktsvekkende at en så stor kapitalforvalter bare sitter og ser verdiene forvitre. Når kommunen i år må betale hundrevis av millioner kroner for å dekke opp for aksjetapene, går det selvsagt på bekostning av kommunens evne tii å ivareta oppgavene på felter som eldreomsorg, skole, funksjonshemmede. Det er helt uakseptabelt, og det må selvsagt få konsekvenser for dem som er ansvarlige, sier Dahle.

Fakta om pensjonskassen og tapene:

• Pensjonskassen har tapt over 350 milioner kroner.
• Siden oktober har Bergen kommune ved tre anledninger skutt inn penger i kassen slik at den kan opprettholde eksponeringen i aksjemarkedene.
• Rødt la i begynnelsen av oktober 2008 frem en beregning som antydet at pensjonskassen kunne ha tap på mellom 400 og 600 millioner kroner, og krevde at kassen solge seg ned i aksjemarkedene for å hindre videre tap og behov for kapitalinnsprøyting fra kommunens side.
• I oktober 2008 fikk BKP 105 millioner kroner i kjernekapitalinnskudd fra kommunen.
• I januar 2009 brukte pensjonskassen en kommunal garanti (en del av kommunens premiefond i kassen) til å styrke egenkapitalen med 147 millioner kroner.
• I mai 2009 foreslår byrådet å foreta et ytterligere kapitalinnskudd i pensjonskassen på 25 millioner kroner.
• Pensjonskassen fulgte samme strategi i 2002, noe som medførte en svekket egenkapitalsituasjon.
• Rødt vil i forbindelse med behandlingen av årsrapporten fra BKP fremme forslag om at styret i BKP ikke lenger har tillit fra bystyret og at det umiddelbart holdes nyvalg.

Nyheten fra Bergen kommune og byrådssaken kan leses her.

Svindelskolen

Helt siden trenden med offentliggjøring av karakterer og prøveresultater startet på begynnelsen av 2000-tallet har folk advart mot faren for økende juks og svindel i skoleverket. I dag kan Aftenposten fortelle at våre og mange fagfolks advarsler var på sin plass:

Rektorer i Oslo «fikser» trekningen av skriftlig eksamen slik at 10.-klassingene kommer opp i fag de er gode i, hevder flere lærere. (Aftenposten, 13. mai)

Når man offentliggjør karakterer og prøveresultater og lager interne belønningssystemer er juks, både institusjonalisert («alle» skoler fikser eksamenstrekning på samme måte som «alle» får ståkarakter på enkelte eksamener i høyrere utdanning) og direkte svindel og juks en naturlig konsekvens. Man lager sterke føringer for å produsere gode resultater (på papiret) som både rektorer og politikere kan bruke for å forsvare sin politikk. Og begynner først noen å jukse må andre følge etter. Resultatene trenger selvfølgelig ikke ha noen sammenheng med virkeligheten så lenge de er politisk fordelaktige. (Oslo, som også lager sine egne tester, kan for eksempel gjøre testene litt enklere for hvert år. Da får man jo en fantastisk nivåheving på papiret).

Det er svært skuffende at SV ikke har hatt mot til å gjøre noe med måle- og veiingskulturen som Clemet og Høyre innførte. Tvert i mot har enkelte SVere, blant annet kunnskapsministeren, stått i front og forsvart rapporteringsregimet. Vi er ikke nødvendigvis mot testing eller eksamen. Det avgjørende er hvordan de brukes. Dessverre er det blitt slik at de fleste testresultater brukes politisk eller administrativt og ikke på den enkelte skole. Det kan brukes for å presse ut brysomme folk, det kan brukes til å knytte rektorer enda nærere kommuneadministrasjonen og de kan brukes til politisk propaganda, som i Oslo. Når det er resultatet bør også testingen og offentliggjøringen innskrenkes kraftig.

Hva skal Rødt mene om Idrettsplanen?

Idrettsbyråd Henning Warloe har lagt frem byrådets idrettsplan. Idrettsplanen skal vedtas i bystyret før sommeren. Planen ser i all hovedsak bra ut, og det er all grunn til å gi byråden ros for å ha levert en skikkelig plan med god dokumentasjon og statistikk. Rødt skal delta på en åpen høring om idrettsplanen 12. mai, men jeg vil gjerne ha innnspill og synspunkter på hva som er bra og hva som er dårlig i planen.

Så langt har vi tenkt å fremme følgende forslag til planen:

• Byrådet foreslår å selge Sentralbadet og legge ned ett til to andre bad når det nye anlegget på Nygårdstangen står ferdig (planen side 64). Jeg kan ikke forstå hva som er galt med å ha to kommunale bassenger i sentrum, og Rødt vil derfor gå inn for at Sentralbadet beholdes og eventuelt rustes opp. (I planen står det at det «kan bli nødvendig å utrede status til andre bad (som) Stemmemyren, Landås og et eller to av skolebadene». Dette er byråkratspråk som betyr at de skal legges ned.)
• Det foreslås også at svømmeopplæringen i grunnskolen skal organiseres sammen med svømmeidretten (side 46). Svømmeopplæring er et kommunalt ansvar som dessverre er blitt forsømt av mange kommuner. Vi fremmer en merknad som presiserer at svikt i svømmeopplæringen er kommunens ansvar og undervisningen skal foregå i skoletiden med kommunalt ansatte lærere.
• Planen gjør for lite med idrettens økonomiske rammebetingelser og hva som kan gjøres for å kutte avhengigheten mellom Norsk Tipping og idretten. Vi vil fremme et forslag om dette sammen med en merknad om at Bergen kommune må arbeide sammen med idretten for å få på plass en ordning med momsfritak for frivillige organisasjoner.

Planen skal behandles i Komite for kultur, idrett og næring  i midten av juni og endelig på bystyrets siste møte før sommeren. Har du kommentarer eller innspill kan du bruke kommentarfeltet under eller sende meg en e-post på torstein@roedt.no.

Byrådet må velges på nytt

Oppdatert med nytt brev med krav om at Frp-byrådene gjeninntrer.

BA skriver i dag om et brev vi har sendt til ordfører Gunanr Bakke der vi krever at byrådet blir valgt på nytt (les hele brevet her).

Det er en del tekniske detaljer i brevet, men hovedsaken kan oppsummeres som følger: Bergen har flertallsparlamentarisme (Oslo bystyre og Stortinget har negativ parlamentarisme). Bystyrets flertall valgte et flertallsbyråd i oktober 2007. Når flertallsbyrådet endres og blir et mindretallsbyråd kan byrådet ikke bare bli sittende, men må på nytt søke støtte hos et flertall i bystyret. Fra Wikipedia:

«Man skjelner mellom positiv og negativ parlamentarisme. Innen positiv parlamentarisme må regjeringen ha et eksplisitt tillitsvotum fra parlamentet for å bli innsatt. Dette er også kjent under begrepet investitur. Eksempler på dette finner man i land som Tyskland, Irland, Sverige, Finland, Ungarn og Spania. (…) Negativ parlamentarisme er kjennetegnet ved at en regjering kan dannes uten at det trenger å foreligge noe tillitsvotum fra parlamentets side. Det vesentlige her er at en regjering kan sitte trygt inntil det øyeblikk det måtte få et mistillitsvotum mot seg. I Norge anvendes den negative parlamentarisme.»

I kommentarutgaven til kommuneloven (som har et eget kapittel om parlamentarisme i kommunene) står det også følgende:

«Ved mistillitsvedtak eller nedleggelse av verv som kommuneråd eller fylkesråd må et kommune- eller fylkesråd fortsette som ‘forretningsministerium’ inntil nyvalg har kunnet foretas, etter analogi fra det som gjelder i statsretten. Det samme må gjelde det enkelte medlem…..Og av dette følger at man verken har plikt eller rett til å fratre et verv før etterfølgeren er utpekt.»

(Se eget brev om dette her.)

Dette betyr i praksis at Frp-byrådenes uttreden fra byrådet i forrige uke var ulovlig, og at de måtte ha blitt sittende til bystyret hadde valgt et nytt byråd. Det blir spennende å følge denne saken videre. Uansett utfall er det klart for meg at byregjeringen som styrer Bergen må ha støtte fra et flertall i bystyret. Om høyresiden i Bergen ikke klarer etterleve sine egne regler (Høyre og KrF har siden 2000 vært ivrige tilhengere av ordningen med byregjering) bør de ikke bare ta hatten og gå – men også arbeide for å avskaffe parlamentarismen og gjeninnføre ordningen med rådmann og formannskap.

Gledelig utvikling i bystyret

Perioden fra oktober 2007 til og med gårsdagens bystyremøte har vært en selsom og skadelig øvelse i flertallstyranni i Bergen. Dagens nyhet om at Fremskrittspartiet går ut av byrådet i Bergen og skaper en situasjon med et byråd i mindretall er derfor en gledelig utvikling.

Siden 2000 har Bergen vært styrt av en byregjering etter modell fra Oslo. Fra 2000 til 2003 var nåværende forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen leder for en byregjering utgått av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Kristelig Folkeparti (Venstre var også med inntil 2001). Byregjeringen måtte fra sak til sak søke støtte for sine forslag i bystyret for å få flertall. Fra 2003 til 2007 ble Bergen styrt av en byregjering utgått fra KrF, Venstre og Høyre. Også denne måtte søke støtte fra sak til sak (i budsjettsakene vekselvis Ap og Frp) og hadde ikke alene flertall i bystyret, selv om det mot slutten ble et mer formalisert samarbeid mellom Frp og byrådspartiene.

Fra og med 2007 inntraff en svært uheldig endring: Frp, KrF og Høyre fikk flertall alene og dannet et flertallsbyråd. Det medførte (om vi ser bort fra en enda tydeligere høyredreining) at politiske løsninger og vedtak kunne ferdigforhandles bak lukkede dører i byrådet.

Før ble byrådets forslag ofte endret i løpet av komitearbeidet og etter debatten i Bystyret, men etter at flertallsbyrådet inntok rådhuset i 2007 er det ytterst sjelde byrådets innstilling og bystyrets vedtak er forskjellige. Bystyrerepresentantene for byrådspartiene fungerer som servile og godt betalte nikkedukker som sier «Yes minister» når sakene skal behandles, og ellers tas de reelle diskusjonene på kammerset (i beste fall).

I seg selv er en situasjon med et mindretallsbyråd med et vekslende bystyreflertall ikke nødvendigvis en garanti for gode og kloke vedtak. Men en prosess der et mindretall må søke støtte for sine synspunkter har en rekke gode kvaliteter som gjør at det er langt å foretrekke fremfor flertallstyranniet. Det gjelder respekten for bystyret som overordnet organ, evnen til å slå ned på uregelmessigheter og inkompetanse og en mindre fastlåst og udogmatisk holdning til forslag fra opposisjonspartiene. La meg nevne to eksempler:

Våren 2008 ble den såkalte Bydrift-skandalen avdekket. Byrådet hadde her (i tillegg til å vanskjøtte den kommunaltekniske kompetansen i kommunen) aktivt skjult informasjon om underskuddet i Bydrift før valgkampen 2007. Byråd Lisbeth Iversen ble beskyttet av flertallskameratene, og et forslag om mistillit falt. Det ville aldri skjedd i en situasjon der et mindretallsbyråd styrte Bergen. Frank Aarebrot karakteriserte med rette parlamentarismen i Bergen som «Mikke Mus-parlamentarisme» da mistillitsforslaget falt.

I 2002, da et mindretallsbyråd av Ap, Sp og KrF styrte byen, fremmet byrådet forslag om dramatiske kutt i blant annet barnehagetilbudet. Et fellesforslag fra SV, Rødt (RV), Høyre og Fremskrittspariet fikk stanset kuttene. Dette fellesforslaget ble senere kalt «Regnbuekoalisjonen» i pressen. En slik saksorientert allianse kunne aldri oppstått i det klimaet som har rådd fra høsten 2007.

Et byråd som aldri møter motbør og aldri blir stemt ned, utvikler seg til arrogante og selvsikre herskere der uenighet og konstruktive forslag fra andre enn en selv sjelden blir satt pris på. Derfor er jeg svært glad for at Bergen igjen skal styres av et byråd i mindretall.