For min egen del er det fortsatt full fart som Rødt-politiker, både i kommunepolitikken i Bergen, i landsstyret i Rødt, i ShiptoGaza Norway og ellers i den politiske debatten i Norge.  I går var jeg med i en paneldebatt om “Trenger vi NATO i det 21. århundre”. Møtet var et samarbeid mellom Kulturutvalget/Det norske Studentersamfund og Utenriksdepartementet (Refleksprosjektet). Mitt svar er et rungende NEI. Møtet var vellykket, og det var en rekke gode innlegg fra en fullsatt sal på Betong/Chateau Neuf.

Den umiddelbare grunnen til at jeg nå setter i gang igjen her på bloggen, var en melding i går kveld fra nyhetsbyrået Bloomberg. Jeg kan ikke motstå fristelsen til å bringe den videre:  At det kinesiske kredittvurderingsbyrået Dagong Global Rating Co. i dag har nedgradert USAs statsgjeld fra karakteren AA til A+. 

I dette graderingssystemet er AAA det beste (Prime), så følger AA+, AA og AA– (High grade), og deretter kommer A+ og A (Upper medium grade).

Verdens ledende vurderingsbyråer Moody’s og Standard & Poor’s er begge New York-baserte og har graderingen AAA på USAs statsgjeld. Begge tabbet seg for øvrig ut før finanskrisen, da de altfor lenge hadde topp gradering av banker som gikk over ende.   

Kinesiske Dagong begrunner nedgraderingen med at USA framstår med en svekket evne og vilje til å innfri sine gjeldsforpliktelser etter at USAs sentralbank Federal Reserve nylig annonserte at de vil pøse ut i USAs finansmarkeder en ny stor stimuleringspakke på 600 milliarder dollar (kalt QE2, som betyr ”Quantitative Easing 2”, der QE1 var gigantinnsprøytningen på 1700 milliarder dollar fra desember 2008 til mars 2010 – en ensidig støtte til finansverdenen som Obama med rette har fått mye kjeft for). Disse stimuleringspakkene er en litt modernisert variant av det som før ble kalt ”å la seddelpressene gå”.

Jeg formelig ser for meg kineserne gni seg i hendene da de sendte ut dette sparket til den amerikanske staten foran G20-toppmøtet i Seoul i dag og i morgen. USA presser – sammen med EU – kraftig på Kina for å få dem til å heve valutakursen på kinesisk valuta, slik at kinesiske produksjonskostnader skal bli høyere når de omregnes til fremmed valuta. Kina på sin side kritiserer USA for å pøse ut dollar i finansmarkedene, noe som bidrar til å svekke kursen på dollar, og dermed nettopp få kinesiske produkter til å bli dyrere målt i dollar.

Amerikanske finanskommentatorer ser Dagongs kunngjøring som et politisk utspill. Men som en av dem tilføyer: ”That said, the reasons that the credit rating of the U.S. may come under pressure are obvious to most people”.  

Kinas visefinansminister Zhu Guangyao sa tirsdag at stimuleringsprogrammet på 600 milliarder dollar kunne føre til sjokk i utviklingslandenes finansmarkeder ved at de blir oversvømmet av kapital. Utsagnet er ikke så dumt: Amerikanske banker sitter allerede på mer enn 1000 milliarder dollar i ubrukte midler som de ikke låner ut, og mange lurer på hva effekten egentlig blir av å kjøre ytterligere 600 milliarder dollar inn i finansmarkedene.

Det er for øvrig stadig flere som er bekymret for USAs banksystem. USAs største forretningsbank Bank of America har stadig større problemer og balanserer på en knivsegg ifølge flere analytikere:

http://www.bloomberg.com/news/2010-11-04/bank-of-america-edges-closer-to-tipping-point-commentary-by-jonathan-weil.html

Bank of America har forretningsforbindelse med 99% av de 500 største amerikanske selskapene. Selskapet er det neststørste ikke-oljeselskapet i USA (etter Walmart), og det rangerer ifølge finanstidsskriftet Forbes som verdens tredjestørste selskap. 

Det er fare for at det ikke tar så altfor lang tid før den norske staten, oljefondet og de norske kommunene og fylkeskommunene befinner seg inne i en økonomisk turbulens som det så langt snakkes lite om.

Beste hilsen Torstein

Under er pressemeldingen vi sendte ut om forskriftsforslaget:

– Uforpliktende verdighetsgaranti

– Regjeringens forslag om forskrift om verdighetsgaranti i omsorgssektoren er alt for uforpliktende. Så lenge de økonomiske lovnadne også er vage og uklare vil effekten av regjeringens forslag være forsvinnende liten, sier Rødt-leder Torstein Dahle.

Dahle sier forslagene i forskriften er gode, men at garantien i seg selv ikke er tilstrekkelig: — Garantien er i seg selv svak, og den fanger ikke opp den største svikten i omsorgssektoren, nemlig alle som ikke får sykehjemsplass selv om de medisinsk burde ha krav på det. Fordi bestemmelsene i lovverket er for vage kan kommunene plassere alt for mange hjemme eller i omsorgsboliger, selv om de burde være på sykehjem. Det eneste som kan bøte på dette er å innføre en lovfestet rett til sykehjemsplass når visse medisinske kriterier er oppfylt, sier Dahle.

– Regjeringen forutsetter at økningen i de frie inntekene i 2009 skal finansiere tiltakene i kommunene. Kommunesektoren hadde katastrofalt dårlig økonomisk resultat i 2008, og prognosene for 2009 tyder på at de frie inntektene ikke på noen måte strekker til.. Hvordan regjeringen kan tro at endringen skal føre til en økning i tjenestetilbudet kan jeg ikke fatte, sier Dahle.

Byrådet må selv ta en del av ansvaret på grunn av sin hodeløse og plutselige avvikling av eiendomsskatten, men i hele landet meldes det om underskudd og kutt i kommunene. Ansvaret for dette ligger ikke hos det enkelte kommunestyre eller fylkesting, men hos regjeringen. Jens Stoltenberg lovet i 2007 at det skulle skinne av eldreomsomsorgen. Nå planlegger landets kommuner dype og alvorlige kutt i tjenestetilbudet.

Det som trengs er et omfattende og kraftfullt kommuneopprør der kommunestyrene går sammen om krav om styrking av kommunenes rammer. Det var samlede og massive krav fra kommunene som presset regjeringen til å løfte kommuneøkonomien i 2006, og det er bare en slik mobilisering som igjen kan få til en varig styrking. KS er flinke til å dokumentere behovene i kommunene, men med en Sp-styrt organisasjon og en Sp-statsråd som kommunalminister. Som så mange andre steder: Det er bare mobilisering fra grunnplanet som fungerer.

Rødt Bergens bystyrergruppe har i ettermiddag sendt brev til gruppelederne i bystyret med invitasjon til å vedta et krav om styrket kommuneøkonomi når tertialrapporten skal behandles 22. juni. Her kan du lese brevet, og her er forslaget:

Bystyret viser til regjeringens opplegg for kommuneøkonomien i revidert nasjonalbudsjett. De foreslåtte rammene for 2009 og 2010 er ikke tilstrekkelige for å holde den kommunale tjenesteproduksjonen på samme nivå som i 2008. Selv med betydelige effektiviseringer og rasjonaliseringer i landets kommuner vil resultatet av regjeringens pakke være betydelige kutt i tjenestetilbudet. Bystyret ber regjeringen om å snarest komme med forpliktende planer som sikrer at tjenestetilbudet i landets kommuner kan opprettholdes på 2008-nivå, og slik at kommunenes samlede netto driftsresultat skal ligge på 3 prosent over tid.