RSS

Arkiv for Klima-kategorien

Grønne sertifikater er en avsporing

Hvorfor skal klimakampen gang på gang avspores med markedsliberalistiske påfunn?

Dagens påfunn er «grønne sertifikater». Det er en ordning der prosjekter for fornybar energi subsidieres. Så langt er det utmerket. Men subsidieringen skjer via et komplisert sertifikatmarked. Fornybar-energi-prosjektet får tildelt el-sertifikater som de kan selge, og så pålegges du og jeg og andre strømforbrukere å kjøpe slike sertifikater for å kunne bruke strøm. I praksis er det vår strømleverandør som kjøper sertifikatene, og så belastes vi for vår andel av dem.

Dermed kommer en hær med snyltere som skal profitere på markedet vandrende inn: Meglere, administratorer av markedet, og kontoførere som skal holde rede på hvor mange sertifikater den enkelte sertifikatpliktige har. El-leverandøren må ved årsslutt levere en slags selvangivelse, der de redegjør for hvor mange sertifikater de har kjøpt, og så sammenlignes det med hvor mange sertifikater de er pålagt å ha på bakgrunn av hvor mye strøm de har solgt til forbrukerne.

I Sverige er dette markedet i full drift. Prisene varierer voldsomt: I august 2008 kostet elsertifikat 6,37 øre per kWh, mens du i desember 2008 kunne kjøpe sertifikat for 4,90 øre per kWh.

I tillegg til å holde rede på nettleie og din strømleverandørs strømpris, må du snart også holde rede på din strømleverandørs sertifikatpris. Noen har gjort gode kjøp og har lavere påslag for elsertifikat enn andre. Derfor har man i Sverige lagd nettsteder der du kan sammenligne alle strømleverandørenes ulike priser for sertifikater.

Selvsagt vil en del kunder bli lurt til å betale mer for sertifikater enn de burde. Noen har god tid og er flinke til å bruke internett, og kan shoppe rundt på nettet og finne den billigste leverandøren til enhver tid.

Dette kalles et stort framskritt. Og selvsagt er det et stort framskritt for den snyltergjengen som farter rundt i fine biler mellom dyre kontorer og tjener millioninntekter på dette.

Ordningen er også lite treffsikker. Både vannkraft og vindkraft og annen fornybar energi skal inn i ordningen. Vannkraft trenger ingen subsidier. I Norge er det stort sett ekstremt lønnsomt å produsere vannkraft. Men slik må det være når det er marked. I et marked kan vi ikke differensiere mellom ulike slags aktører. Resultat: Elendig treffsikkerhet.

Denne galskapen har Norge i dag avtalt med Sverige at vi skal være med i. Vår olje- og energiminister Terje Riis-Johansen har fått mye kjeft for at han har somlet med dette, men nå er det valg, og det skal vises handlekraft. Så nå har han klart det! HURRA! Nå skal vi også få være med i markedet for grønne sertifikater!

Vi i Rødt er litt gammeldagse. Vi vil ha noe så sidrompa som en ganske enkel støtteordning for fornybar energi. Den dekkes av statens generelle skatteinntekter, og det er ingen som får millioninntekter av å boltre seg. De som lager den fornybare energien skal få vite nøyaktig hva de får i støtte – på forhånd til og med. Og ingen strømforbrukere skal behøve å bruke 5 minutter en gang på å orientere seg i et fikst sertifikatmarked. Rett og slett bånn kjedelig, helt ubyråkratisk – og effektivt.

Stans hyllesten! Grønne sertifikater er en total avsporing. De HAR en viss subsidieeffekt, og derfor HAR de ført til mer fornybar energi. Det vil vi også ha. Men vi må ikke være så dumme at vi tar denne galskapen med på kjøpet. En god, gammeldags støtteordning – det er tingen!

Galskap ved Jan Mayen

En sak som har engasjert meg mye i det siste, er regjeringens forslag om å åpne for oljeleting utenfor Jan Mayen. I dag har jeg dette innlegget på trykk i Bergensavisen.

Takk til Venstres 2. kandidat Lars-Henrik Paarup Michelsen for et godt innlegg i søndagens BA, der han slakter vedtaket om å åpne området rundt Jan Mayen for petroleumsaktivitet. Han trekker fram mange eksempler på den sårbare naturen i dette området, og han tar et flengende oppgjør med olje- og energiminister Terje Riis-Johansens argument om at ”Norge må komme i gang med virksomhet i nye områder” for å opprettholde oljeinntektene.

Det å åpne området rundt Jan Mayen for petroleumsaktivitet, er klimapolitisk og miljømessig galskap. Venstre og Krf var de eneste som argumenterte mot dette da Stortinget behandlet saken. Det skal de ha honnør for.

Men så kommer vi til det selsomme oljepolitiske nettet som mektige krefter har spunnet rundt Stortinget. For det var et enstemmig Storting som ekspederte planen videre. Også Venstre og Krf stemte for. INGEN reiste motforslag på noe punkt!

Jeg vet godt at mange i SV, kanskje alle, var imot. Likevel var det SVs mljøvernminister Solheim som fremmet forslaget om å åpne området rundt Jan Mayen for petroleumsaktivitet, SVs representanter argumenterte FOR at dette var en flott forvaltningsplan, og alle stemte FOR. Ingen av dem sa et kritisk ord. Hvor interessant er det da at de i sitt hjerte var imot?

Uten Rødt på Stortinget vil klimapolitikken bare dingle videre, med stadig mer offensiv oljeleting i sårbare områder, med stadig nye rekorder i antall lete- og utvinningstillatelser. Norge vil fortsette å være en klimapolitisk versting med en falsk fasade av klimaengasjement ved festlige anledninger.

Med Rødt på Stortinget vil motforslagene bli fremmet. De vil bli stemt over. Kanskje vil Venstre og Krf da stemme for Rødts forslag, i tråd med det de sier i debatten? Og med en engasjert miljøbevegelse som mobiliserer stadig større kraft mot dette miljøpolitiske vanviddet, vil kanskje SVs representanter finne at samvittigheten ikke tillater dem å stemme mot når Rødt fremmer miljøbevegelsens krav? Kanskje også noen fra andre partier innser at de ikke kan være med på vanviddet lenger?

Med Rødt på Tinget kan det omsider bli bevegelse i den tilstivnede klimapolitikken. Det er tvingende nødvendig å klare det. Hele menneskehetens framtidig avhenger av at vi lykkes med å gjennomføre en kraftig snuoperasjon – både i Norge og i resten av verden.

High5 for Lofoten og Vesterålen

Spetalen og en del andre rikinger startet i forrige uke en e-postkampanje for å samle inn penger til Frp. Nå har Natur og Ungdom fulgt opp og lansert kampanjen «High5 for Lofoten», som er en innsamlingsaksjon for Lofotaksjonen (Facebookgruppe og Twitter). Jeg har gitt en 1000 kroner (altså en «double five» om vi skal holde oss til sjargongen) og utfordrer Lars Sponheim til å gjøre det samme.

Les mer på High5-kampanjens nettsider.

Norges pådriverrolle gjelder bare CO2-fangst

Daglig får vi eksempler på at den norske regjeringens innsats mot klimaendringene er pinlig dårlig. I dag har Stoltenberg vært på nordisk statsministermøte på Island og fått med seg de andre nordiske landene på en slutterklæring.

Denne erklæringen er vag og uforpliktende, men på ett punkt har Stoltenberg klart å presse gjennom noe som kan ligne offensiv politikk. For Stoltenberg er det avgjørende å få akseptert CO2-lagring som en FN-godkjent metode, slik at CO2 som er “fanget” kan trekkes fra i Norges CO2-regnskap. Det er store internasjonale motforestillinger mot CO2-lagring under havbunnen, og Norge bruker store summer på konsulentrapporter for å “bevise” at slik lagring er trygt. Stoltenberg og andre har nok også drømmer om å utvinne CO2 fra lufta, slik at de i fremtiden kan produsere enorme mengder CO2-kvoter.

Jeg vil ikke avvise CO2-fangst og -lagring totalt. På enkelte områder kan dette være en viktig og riktig løsning, men den norske regjeringen har — med Stoltenberg og miljøvernminister Solheim i spissen — valgt å utelukkende satse på CO2-lagring (og kvotekjøp, men nå er kvotene så billige at hele Norges utslipp kan gjøre nøytralt for 5-6 milliarder).

Den nordiske statsministererklæringen kunne vært en offensiv erklæring i forkant av klimatoppmøtet i København. Man kunne ha vedtatt en forpliktende og visjonær plan om mer effektiv transport, omlegging av produksjon- og samfunnsliv og nedtrapping av oljevirksomheten. Sånt nekter Stoltenberg å være med på. Han setter seg på bakbeina og vil heller prate om CO2-kvoter og CO2-lagring. Erklæringen er en seier for Norges klimaambisjoner og for norske selskapers CO2-bisniss, men et nederlag i kampen for å stanse klimaendringene. Pinlig dårlig!

Oppdatering: I dag holdt miljøvernminister Solheim pressekonferanse om et forberedende klimamøte i Bonn. Møtet gikk så dårlig at Solheim fant det nødvendig å angripe Fremskrittspartiet for deres klimapolitikk. Samtidig slår han seg på brystet og sier at FN har kåret Norges klimapolitikk til verdens beste. Det er feil, FN har sagt at Norges mål om å bli karbonnøytrale innen 2030 er verdens mest ambisiøse. Det hjelper ikke stort å ha ambisiøse mål når politikken er pill råtten.