RSS

Arkiv for finansmarkedene-kategorien

Kinesisk spark til USA før G20 i Seoul

Etter lang tids passivitet på denne bloggen tar jeg den nå i bruk igjen. 30. mai overlot jeg ledertrøya i Rødt til Turid Thomassen, og det har jeg ikke angret på. Hun gjør en flott jobb, noe hun bl.a. viste med resolutt handling da nyheten om den ulovlige amerikanske overvåkningen av nordmenn sprakk for en ukes tid siden.

For min egen del er det fortsatt full fart som Rødt-politiker, både i kommunepolitikken i Bergen, i landsstyret i Rødt, i ShiptoGaza Norway og ellers i den politiske debatten i Norge.  I går var jeg med i en paneldebatt om “Trenger vi NATO i det 21. århundre”. Møtet var et samarbeid mellom Kulturutvalget/Det norske Studentersamfund og Utenriksdepartementet (Refleksprosjektet). Mitt svar er et rungende NEI. Møtet var vellykket, og det var en rekke gode innlegg fra en fullsatt sal på Betong/Chateau Neuf.

Den umiddelbare grunnen til at jeg nå setter i gang igjen her på bloggen, var en melding i går kveld fra nyhetsbyrået Bloomberg. Jeg kan ikke motstå fristelsen til å bringe den videre:  At det kinesiske kredittvurderingsbyrået Dagong Global Rating Co. i dag har nedgradert USAs statsgjeld fra karakteren AA til A+. 

I dette graderingssystemet er AAA det beste (Prime), så følger AA+, AA og AA– (High grade), og deretter kommer A+ og A (Upper medium grade).

Verdens ledende vurderingsbyråer Moody’s og Standard & Poor’s er begge New York-baserte og har graderingen AAA på USAs statsgjeld. Begge tabbet seg for øvrig ut før finanskrisen, da de altfor lenge hadde topp gradering av banker som gikk over ende.   

Kinesiske Dagong begrunner nedgraderingen med at USA framstår med en svekket evne og vilje til å innfri sine gjeldsforpliktelser etter at USAs sentralbank Federal Reserve nylig annonserte at de vil pøse ut i USAs finansmarkeder en ny stor stimuleringspakke på 600 milliarder dollar (kalt QE2, som betyr ”Quantitative Easing 2”, der QE1 var gigantinnsprøytningen på 1700 milliarder dollar fra desember 2008 til mars 2010 – en ensidig støtte til finansverdenen som Obama med rette har fått mye kjeft for). Disse stimuleringspakkene er en litt modernisert variant av det som før ble kalt ”å la seddelpressene gå”.

Jeg formelig ser for meg kineserne gni seg i hendene da de sendte ut dette sparket til den amerikanske staten foran G20-toppmøtet i Seoul i dag og i morgen. USA presser – sammen med EU – kraftig på Kina for å få dem til å heve valutakursen på kinesisk valuta, slik at kinesiske produksjonskostnader skal bli høyere når de omregnes til fremmed valuta. Kina på sin side kritiserer USA for å pøse ut dollar i finansmarkedene, noe som bidrar til å svekke kursen på dollar, og dermed nettopp få kinesiske produkter til å bli dyrere målt i dollar.

Amerikanske finanskommentatorer ser Dagongs kunngjøring som et politisk utspill. Men som en av dem tilføyer: ”That said, the reasons that the credit rating of the U.S. may come under pressure are obvious to most people”.  

Kinas visefinansminister Zhu Guangyao sa tirsdag at stimuleringsprogrammet på 600 milliarder dollar kunne føre til sjokk i utviklingslandenes finansmarkeder ved at de blir oversvømmet av kapital. Utsagnet er ikke så dumt: Amerikanske banker sitter allerede på mer enn 1000 milliarder dollar i ubrukte midler som de ikke låner ut, og mange lurer på hva effekten egentlig blir av å kjøre ytterligere 600 milliarder dollar inn i finansmarkedene.

Det er for øvrig stadig flere som er bekymret for USAs banksystem. USAs største forretningsbank Bank of America har stadig større problemer og balanserer på en knivsegg ifølge flere analytikere:

http://www.bloomberg.com/news/2010-11-04/bank-of-america-edges-closer-to-tipping-point-commentary-by-jonathan-weil.html

Bank of America har forretningsforbindelse med 99% av de 500 største amerikanske selskapene. Selskapet er det neststørste ikke-oljeselskapet i USA (etter Walmart), og det rangerer ifølge finanstidsskriftet Forbes som verdens tredjestørste selskap. 

Det er fare for at det ikke tar så altfor lang tid før den norske staten, oljefondet og de norske kommunene og fylkeskommunene befinner seg inne i en økonomisk turbulens som det så langt snakkes lite om.

Beste hilsen Torstein

Dårlig regulering i Norge

Etter Lehman-konkursen og kollapsen i verdens finansmarkeder høsten 2008 har ledende norske politikere ofte slått seg på brystet og skrytt av hvor fortreffelig det norske reguleringsregimet er, og hvor sviktende det tilsvarende amerikanske har vært. Dette er blitt trukket fram som en av hovedårsakene til at Norge i liten grad er rammet av finanskrisen. I Norge er kun noen få banker gått over ende, alle utenlandske.

Det er mye rett og mye galt i en slik analyse. Det amerikanske finansvesenet består av mer enn New York-børsen. I USA finnes det børser og markeder for alt. Svindelselskapet Enron utviklet for eksempel markeder der man kunne spekulere i værforhold. Korn, kjøtt, soya — omtrent alt som brukes i noe omfang som innsatsfaktor i industrien handles over børs. I USA er reguleringen og tilsynet tillagt ulike føderale og delstatlige organer. Aksjer og obligasjoner er SECs ansvar, derivatmarkedene for råvarer inspiseres av Commodity Futures Trading Commission (CFTC) mens markedet for forsikringskontrakter reguleres av delstatene.

Det har kommet mye berettiget kritikk mot den manglende samordnigen og det ofte summariske tilsynet, og det pågår flere prosesser for å innføre strengere regler. Den siste uken har flere ledere i CFTC tatt til orde for å innføre strengere regulering av finansielle aktører på olje- og energibørsene. Amerikanske politikere skylder på de store investeringsbankene, hedgefond og andre spekulanter for de ekstreme svingningene i oljeprisen — fra 147 dollar fatet til 33 dollar og tilbake til vel 60 dollar nå. Det foreslås blant annet å begrense hvor mye aktører som ikke er produsenter eller konsumenter (finansielle aktører) kan eie av det utestående volumet på oljebørsen i New York. Se den amerikanske senatoren Bernie Sanders legge frem lovforslaget mot oljespekulasjon og prismanipulasjon her:

Men hva med Norge? De skandinaviske nettselskapene driver energibørsen Nord Pool. Denne børsen får langt mindre oppmerksomhet i norske medier enn energibørsene i London og New York, men prisene på denne børsen har en større direkte innflytelse på økonomien til norske husholdninger og bedrifter. På Nord Pool svinger kursene fra time til time etter værutsikter, kullpriser og CO2-kvoter — akkurat som på oljebørsene.

Kraftproduksjonen i Norden er på om lag 400 TWh. Over NordPool ble det i 2008 handlet elektrisitet for over 4000 TWh. Volumet på Nord Pool er altså ti ganger større enn den faktiske kraftproduksjonen i Norden. Det finnes flere aktører på børsen som er verken produsenter eller konsumenter, men rene spekulanter. Det finnes også egne fond (der privatpersoner kan kjøpe andeler) som spekulerer på kraftbørsen. I kroner var volumet handlet over Nord Pool på over 1000 milliarder kroner.

Hvem hindrer prismanipulasjon og spekulasjon på den nordiske kraftbørsen? Kredittilsynet? NVE? Den ene delen av kraftbørsen, Nord Pool Spot, blir regulert av NVE, mens den andre delen — som omfatter kraftderivater — blir regulert av Kredittilsynet. Har noen av disse noen gang produsert en rapport som tar for seg hvordan Nord Pool virker, hvor mye spekulasjon og prismanipulasjon som foregår? Det er jo kanskje vanskelig siden staten selv tjener penger på spekulasjonen. Statkraft, sammen med sine datterselskaper, er den største aktøren på Nord Pool. De amerikanske energibørsene må oppgi detaljert statistikk der andelen kontrakter som eies av finansielle aktører fremgår. Noe slikt finnes ikke på Nord Pool.

Finansminister Kristin Halvorsen har satt sammen en såkalt grådighetskommisjon som skal gjennomgå årsakene til finanskrisen. Jeg utfordrer Kristin Halvorsen til å sette ned en egen kommisjon som skal gjennomgå hvordan den nordiske kraftbørsen fungerer. Kommisjonen må undersøke

* Hvem som tjener på den frie kraftspekulasjonsøkonomien
* Hvor stor innvirkning spekulanter og spekulativ handel har på prisene på elektrisitet
* Utrede omlegging til et system med toprissystem for elektrisitet
* Utrede politisk kontrollert disponering av kraftressursene for å ta vare på og bygge opp miljøvennlig kraftkrevende industri