RSS

Arkiv for energipolitikk-kategorien

Grønne sertifikater er en avsporing

Hvorfor skal klimakampen gang på gang avspores med markedsliberalistiske påfunn?

Dagens påfunn er «grønne sertifikater». Det er en ordning der prosjekter for fornybar energi subsidieres. Så langt er det utmerket. Men subsidieringen skjer via et komplisert sertifikatmarked. Fornybar-energi-prosjektet får tildelt el-sertifikater som de kan selge, og så pålegges du og jeg og andre strømforbrukere å kjøpe slike sertifikater for å kunne bruke strøm. I praksis er det vår strømleverandør som kjøper sertifikatene, og så belastes vi for vår andel av dem.

Dermed kommer en hær med snyltere som skal profitere på markedet vandrende inn: Meglere, administratorer av markedet, og kontoførere som skal holde rede på hvor mange sertifikater den enkelte sertifikatpliktige har. El-leverandøren må ved årsslutt levere en slags selvangivelse, der de redegjør for hvor mange sertifikater de har kjøpt, og så sammenlignes det med hvor mange sertifikater de er pålagt å ha på bakgrunn av hvor mye strøm de har solgt til forbrukerne.

I Sverige er dette markedet i full drift. Prisene varierer voldsomt: I august 2008 kostet elsertifikat 6,37 øre per kWh, mens du i desember 2008 kunne kjøpe sertifikat for 4,90 øre per kWh.

I tillegg til å holde rede på nettleie og din strømleverandørs strømpris, må du snart også holde rede på din strømleverandørs sertifikatpris. Noen har gjort gode kjøp og har lavere påslag for elsertifikat enn andre. Derfor har man i Sverige lagd nettsteder der du kan sammenligne alle strømleverandørenes ulike priser for sertifikater.

Selvsagt vil en del kunder bli lurt til å betale mer for sertifikater enn de burde. Noen har god tid og er flinke til å bruke internett, og kan shoppe rundt på nettet og finne den billigste leverandøren til enhver tid.

Dette kalles et stort framskritt. Og selvsagt er det et stort framskritt for den snyltergjengen som farter rundt i fine biler mellom dyre kontorer og tjener millioninntekter på dette.

Ordningen er også lite treffsikker. Både vannkraft og vindkraft og annen fornybar energi skal inn i ordningen. Vannkraft trenger ingen subsidier. I Norge er det stort sett ekstremt lønnsomt å produsere vannkraft. Men slik må det være når det er marked. I et marked kan vi ikke differensiere mellom ulike slags aktører. Resultat: Elendig treffsikkerhet.

Denne galskapen har Norge i dag avtalt med Sverige at vi skal være med i. Vår olje- og energiminister Terje Riis-Johansen har fått mye kjeft for at han har somlet med dette, men nå er det valg, og det skal vises handlekraft. Så nå har han klart det! HURRA! Nå skal vi også få være med i markedet for grønne sertifikater!

Vi i Rødt er litt gammeldagse. Vi vil ha noe så sidrompa som en ganske enkel støtteordning for fornybar energi. Den dekkes av statens generelle skatteinntekter, og det er ingen som får millioninntekter av å boltre seg. De som lager den fornybare energien skal få vite nøyaktig hva de får i støtte – på forhånd til og med. Og ingen strømforbrukere skal behøve å bruke 5 minutter en gang på å orientere seg i et fikst sertifikatmarked. Rett og slett bånn kjedelig, helt ubyråkratisk – og effektivt.

Stans hyllesten! Grønne sertifikater er en total avsporing. De HAR en viss subsidieeffekt, og derfor HAR de ført til mer fornybar energi. Det vil vi også ha. Men vi må ikke være så dumme at vi tar denne galskapen med på kjøpet. En god, gammeldags støtteordning – det er tingen!

Rødt støtter industristreiken

I morgen gjennomfører 10000 industriarbeidere en politisk streik for å protestere mot regjeringens løftebrudd i industrikraftsaken. På 60 industristeder i Norge stopper produksjonen i to timer mellom 11 og 13. En viktig og avgjørende sak for fremtiden for norsk industri. I litt bredere forstand også en viktig miljøsak: Norsk industriproduksjon er verdens reneste fordi den er basert på vannkraft, og fordi myndighetene gjennom langsiktige kraftkonsesjoner har kunnet stille miljø- og ENØK-krav. Om industriproduksjonen flytter utenlands flytter den til land med få faglige rettigheter og null miljøkrav – Hydro bygger nå verdens største aluminiumsverk i diktaturet Qatar. Verket skal fyres med gass og ikke norsk vannkraft. Her er pressemeldingen vi sendte i ettermiddag:

Rødt støtter den politiske streiken som IndustriEnergi gjennomfører onsdag 3. juni kl 11-13.

Vi i Rødt støtter de streikendes krav om at det er tvingende nødvendig å få på plass et akseptabelt industrikraftregime, som sikrer varig tilgang på rimelig kraft som fundament for videre investeringer og satsing på miljøvennlig, kraftforedlende industri i Norge.

Rødt mener at dette bør skje gjennom langvarige kraftkontrakter eller konsesjoner, der vannkraft basert på produksjonspris og ikke markedspris bindes til bruk til industrielle formål på disse industristedene, og med krav om energiøkonomisering, modernisering av kraftverk, og at strenge miljøbetingelser innfris.

Offentlig eierskap er på ingen måte nok til å sikre at vannkraften brukes til formål som fremmer bosetting og miljøvennlig næringsutvikling i Norge. Statkraft er blitt aksjeselskap, og på samme måte som den markedsliberalistiske ideologien som både Jens Stoltenberg og Høyre og FRp står for, førte til at Statoil havnet på børs i 2001, vil det være et spørsmål om tid før også Statkraft havner på børs dersom det ikke mobiliseres sterke motkrefter.

EØS-avtalen har laget et villniss av snubletråder som gjør det omtrent umulig å utvikle en langsiktig politikk som er miljømessig og næringspolitisk god for arbeidsfolk i Norge. I disse tider utfordrer en rekke stater de tidligere grunnfestede markedsliberalistiske prinsipper som de har avtalt å binde seg til. Det må også Norge gjøre. Det er viktigere å sikre framtida til en rekke norske industrisamfunn og til en teknologisk og miljømessig framtidsrettet næringsvirksomhet, enn det er å unngå å utfordre EØS-avtalen på noen måte.

Regjeringens opplegg basert på leie av kraftverk er på ingen måte tilfredsstillende, og med 15 års maksimal avtaletid blir det en dårlig vits. Løftene om et industrikraftregime som kan sikre den kraftforedlende industrien et varig grunnlag i de kommende årtier, må innfris!