RSS

Arkiv for energi-kategorien

Galskap ved Jan Mayen

En sak som har engasjert meg mye i det siste, er regjeringens forslag om å åpne for oljeleting utenfor Jan Mayen. I dag har jeg dette innlegget på trykk i Bergensavisen.

Takk til Venstres 2. kandidat Lars-Henrik Paarup Michelsen for et godt innlegg i søndagens BA, der han slakter vedtaket om å åpne området rundt Jan Mayen for petroleumsaktivitet. Han trekker fram mange eksempler på den sårbare naturen i dette området, og han tar et flengende oppgjør med olje- og energiminister Terje Riis-Johansens argument om at ”Norge må komme i gang med virksomhet i nye områder” for å opprettholde oljeinntektene.

Det å åpne området rundt Jan Mayen for petroleumsaktivitet, er klimapolitisk og miljømessig galskap. Venstre og Krf var de eneste som argumenterte mot dette da Stortinget behandlet saken. Det skal de ha honnør for.

Men så kommer vi til det selsomme oljepolitiske nettet som mektige krefter har spunnet rundt Stortinget. For det var et enstemmig Storting som ekspederte planen videre. Også Venstre og Krf stemte for. INGEN reiste motforslag på noe punkt!

Jeg vet godt at mange i SV, kanskje alle, var imot. Likevel var det SVs mljøvernminister Solheim som fremmet forslaget om å åpne området rundt Jan Mayen for petroleumsaktivitet, SVs representanter argumenterte FOR at dette var en flott forvaltningsplan, og alle stemte FOR. Ingen av dem sa et kritisk ord. Hvor interessant er det da at de i sitt hjerte var imot?

Uten Rødt på Stortinget vil klimapolitikken bare dingle videre, med stadig mer offensiv oljeleting i sårbare områder, med stadig nye rekorder i antall lete- og utvinningstillatelser. Norge vil fortsette å være en klimapolitisk versting med en falsk fasade av klimaengasjement ved festlige anledninger.

Med Rødt på Stortinget vil motforslagene bli fremmet. De vil bli stemt over. Kanskje vil Venstre og Krf da stemme for Rødts forslag, i tråd med det de sier i debatten? Og med en engasjert miljøbevegelse som mobiliserer stadig større kraft mot dette miljøpolitiske vanviddet, vil kanskje SVs representanter finne at samvittigheten ikke tillater dem å stemme mot når Rødt fremmer miljøbevegelsens krav? Kanskje også noen fra andre partier innser at de ikke kan være med på vanviddet lenger?

Med Rødt på Tinget kan det omsider bli bevegelse i den tilstivnede klimapolitikken. Det er tvingende nødvendig å klare det. Hele menneskehetens framtidig avhenger av at vi lykkes med å gjennomføre en kraftig snuoperasjon – både i Norge og i resten av verden.

Dårlig regulering i Norge

Etter Lehman-konkursen og kollapsen i verdens finansmarkeder høsten 2008 har ledende norske politikere ofte slått seg på brystet og skrytt av hvor fortreffelig det norske reguleringsregimet er, og hvor sviktende det tilsvarende amerikanske har vært. Dette er blitt trukket fram som en av hovedårsakene til at Norge i liten grad er rammet av finanskrisen. I Norge er kun noen få banker gått over ende, alle utenlandske.

Det er mye rett og mye galt i en slik analyse. Det amerikanske finansvesenet består av mer enn New York-børsen. I USA finnes det børser og markeder for alt. Svindelselskapet Enron utviklet for eksempel markeder der man kunne spekulere i værforhold. Korn, kjøtt, soya — omtrent alt som brukes i noe omfang som innsatsfaktor i industrien handles over børs. I USA er reguleringen og tilsynet tillagt ulike føderale og delstatlige organer. Aksjer og obligasjoner er SECs ansvar, derivatmarkedene for råvarer inspiseres av Commodity Futures Trading Commission (CFTC) mens markedet for forsikringskontrakter reguleres av delstatene.

Det har kommet mye berettiget kritikk mot den manglende samordnigen og det ofte summariske tilsynet, og det pågår flere prosesser for å innføre strengere regler. Den siste uken har flere ledere i CFTC tatt til orde for å innføre strengere regulering av finansielle aktører på olje- og energibørsene. Amerikanske politikere skylder på de store investeringsbankene, hedgefond og andre spekulanter for de ekstreme svingningene i oljeprisen — fra 147 dollar fatet til 33 dollar og tilbake til vel 60 dollar nå. Det foreslås blant annet å begrense hvor mye aktører som ikke er produsenter eller konsumenter (finansielle aktører) kan eie av det utestående volumet på oljebørsen i New York. Se den amerikanske senatoren Bernie Sanders legge frem lovforslaget mot oljespekulasjon og prismanipulasjon her:

Men hva med Norge? De skandinaviske nettselskapene driver energibørsen Nord Pool. Denne børsen får langt mindre oppmerksomhet i norske medier enn energibørsene i London og New York, men prisene på denne børsen har en større direkte innflytelse på økonomien til norske husholdninger og bedrifter. På Nord Pool svinger kursene fra time til time etter værutsikter, kullpriser og CO2-kvoter — akkurat som på oljebørsene.

Kraftproduksjonen i Norden er på om lag 400 TWh. Over NordPool ble det i 2008 handlet elektrisitet for over 4000 TWh. Volumet på Nord Pool er altså ti ganger større enn den faktiske kraftproduksjonen i Norden. Det finnes flere aktører på børsen som er verken produsenter eller konsumenter, men rene spekulanter. Det finnes også egne fond (der privatpersoner kan kjøpe andeler) som spekulerer på kraftbørsen. I kroner var volumet handlet over Nord Pool på over 1000 milliarder kroner.

Hvem hindrer prismanipulasjon og spekulasjon på den nordiske kraftbørsen? Kredittilsynet? NVE? Den ene delen av kraftbørsen, Nord Pool Spot, blir regulert av NVE, mens den andre delen — som omfatter kraftderivater — blir regulert av Kredittilsynet. Har noen av disse noen gang produsert en rapport som tar for seg hvordan Nord Pool virker, hvor mye spekulasjon og prismanipulasjon som foregår? Det er jo kanskje vanskelig siden staten selv tjener penger på spekulasjonen. Statkraft, sammen med sine datterselskaper, er den største aktøren på Nord Pool. De amerikanske energibørsene må oppgi detaljert statistikk der andelen kontrakter som eies av finansielle aktører fremgår. Noe slikt finnes ikke på Nord Pool.

Finansminister Kristin Halvorsen har satt sammen en såkalt grådighetskommisjon som skal gjennomgå årsakene til finanskrisen. Jeg utfordrer Kristin Halvorsen til å sette ned en egen kommisjon som skal gjennomgå hvordan den nordiske kraftbørsen fungerer. Kommisjonen må undersøke

* Hvem som tjener på den frie kraftspekulasjonsøkonomien
* Hvor stor innvirkning spekulanter og spekulativ handel har på prisene på elektrisitet
* Utrede omlegging til et system med toprissystem for elektrisitet
* Utrede politisk kontrollert disponering av kraftressursene for å ta vare på og bygge opp miljøvennlig kraftkrevende industri