Torstein Dahle Dårlig regulering i Norge
Etter Lehman-konkursen og kollapsen i verdens finansmarkeder høsten 2008 har ledende norske politikere ofte slått seg på brystet og skrytt av hvor fortreffelig det norske reguleringsregimet er, og hvor sviktende det tilsvarende amerikanske har vært. Dette er blitt trukket fram som en av hovedårsakene til at Norge i liten grad er rammet av finanskrisen. I Norge er kun noen få banker gått over ende, alle utenlandske.
Det er mye rett og mye galt i en slik analyse. Det amerikanske finansvesenet består av mer enn New York-børsen. I USA finnes det børser og markeder for alt. Svindelselskapet Enron utviklet for eksempel markeder der man kunne spekulere i værforhold. Korn, kjøtt, soya — omtrent alt som brukes i noe omfang som innsatsfaktor i industrien handles over børs. I USA er reguleringen og tilsynet tillagt ulike føderale og delstatlige organer. Aksjer og obligasjoner er SECs ansvar, derivatmarkedene for råvarer inspiseres av Commodity Futures Trading Commission (CFTC) mens markedet for forsikringskontrakter reguleres av delstatene.
Det har kommet mye berettiget kritikk mot den manglende samordnigen og det ofte summariske tilsynet, og det pågår flere prosesser for å innføre strengere regler. Den siste uken har flere ledere i CFTC tatt til orde for å innføre strengere regulering av finansielle aktører på olje- og energibørsene. Amerikanske politikere skylder på de store investeringsbankene, hedgefond og andre spekulanter for de ekstreme svingningene i oljeprisen — fra 147 dollar fatet til 33 dollar og tilbake til vel 60 dollar nå. Det foreslås blant annet å begrense hvor mye aktører som ikke er produsenter eller konsumenter (finansielle aktører) kan eie av det utestående volumet på oljebørsen i New York. Se den amerikanske senatoren Bernie Sanders legge frem lovforslaget mot oljespekulasjon og prismanipulasjon her:
Men hva med Norge? De skandinaviske nettselskapene driver energibørsen Nord Pool. Denne børsen får langt mindre oppmerksomhet i norske medier enn energibørsene i London og New York, men prisene på denne børsen har en større direkte innflytelse på økonomien til norske husholdninger og bedrifter. På Nord Pool svinger kursene fra time til time etter værutsikter, kullpriser og CO2-kvoter — akkurat som på oljebørsene.
Kraftproduksjonen i Norden er på om lag 400 TWh. Over NordPool ble det i 2008 handlet elektrisitet for over 4000 TWh. Volumet på Nord Pool er altså ti ganger større enn den faktiske kraftproduksjonen i Norden. Det finnes flere aktører på børsen som er verken produsenter eller konsumenter, men rene spekulanter. Det finnes også egne fond (der privatpersoner kan kjøpe andeler) som spekulerer på kraftbørsen. I kroner var volumet handlet over Nord Pool på over 1000 milliarder kroner.
Hvem hindrer prismanipulasjon og spekulasjon på den nordiske kraftbørsen? Kredittilsynet? NVE? Den ene delen av kraftbørsen, Nord Pool Spot, blir regulert av NVE, mens den andre delen — som omfatter kraftderivater — blir regulert av Kredittilsynet. Har noen av disse noen gang produsert en rapport som tar for seg hvordan Nord Pool virker, hvor mye spekulasjon og prismanipulasjon som foregår? Det er jo kanskje vanskelig siden staten selv tjener penger på spekulasjonen. Statkraft, sammen med sine datterselskaper, er den største aktøren på Nord Pool. De amerikanske energibørsene må oppgi detaljert statistikk der andelen kontrakter som eies av finansielle aktører fremgår. Noe slikt finnes ikke på Nord Pool.
Finansminister Kristin Halvorsen har satt sammen en såkalt grådighetskommisjon som skal gjennomgå årsakene til finanskrisen. Jeg utfordrer Kristin Halvorsen til å sette ned en egen kommisjon som skal gjennomgå hvordan den nordiske kraftbørsen fungerer. Kommisjonen må undersøke
* Hvem som tjener på den frie kraftspekulasjonsøkonomien
* Hvor stor innvirkning spekulanter og spekulativ handel har på prisene på elektrisitet
* Utrede omlegging til et system med toprissystem for elektrisitet
* Utrede politisk kontrollert disponering av kraftressursene for å ta vare på og bygge opp miljøvennlig kraftkrevende industri
