RSS

Arkiv for July, 2009

TV2s test anbefaler meg å stemme AP

På nettet finnes det mange tester der man kan finne ut hvilket parti man er mest enig i ved å svare på en rekke spørsmål. I dag testet jeg TV2s Partitest og resultatet ble overraskende nok Arbeiderpartiet. Blant svaralternativene jeg krysset av for var Nei til EU, Norge ut av Nato og at jeg vil bli kvitt kapitalismen. Dersom Arbeiderpartiet har endrer standpunkt i disse sakene er det veldig gledelig, men i virkeligheten er det nok bare Rødt som står for disse standpunktene. Resultatet skyldes nok heller teknisk svikt på TV2s nettsider, enn at Jens Stoltenberg har blitt radikal på sine eldre dager.

Er det ikke fælt med all skatten som de rike betaler?

Litt slapp oppfølging av bloggen min nå i ferietiden.  Men nå går jeg i hvert fall ut på banen i anledning Stein Erik Hagens selsomme klagesang over den skrekkelige formuesskatten.  Skatterett er nemlig faget mitt, og derfor fant jeg på fredag fram den gamle saken fra 2004, da Stortinget i desember 2004 vedtok den ekstremt gunstige fritaksmetoden for behandling av aksjeselskapers inntekt fra aksjer i andre selskaper.

Fra familieselskapet Canica AS hadde Stein Erik Hagen 8 måneder tidligere solgt sin 20 prosents eierandel i ICA-konsernet med en gevinst på 6,3 milliarder.  Med vanlig 28 prosent skatt ville skatten utgjøre omkring 1 750 millioner kroner.  Ergerlig!  Men Stortinget visste råd.  Det vedtok å gi den nye fritaksmetoden tilbakevirkende kraft, slik at den også skulle omfatte aksjegevinster fra og med 26. mars 2004.   Å gi lover tilbakevirkende kraft er jo ikke god tone, men her gjorde man altså en vri slik at Hagen sparte 1,75 milliarder i skatt. Også AP, SP og SV var blant dem som stemte for.

Samtidig – i desember 2004 – ble det vedtatt at fra 1. januar 2006 skulle personlige skattytere betale skatt av mottatt aksjeutbytte og aksjegevinster.  Det er dette finansminister Kristin Halvorsen tar med på skrytelisten sin:  At hun har begynt å skattlegge aksjeutbytte.  Men det var altså det forrige Stortinget som vedtok det, etter forslag fra finansminister Per Kristian Foss.  Det var selvfølgelig fryktelig frekt å legge opp til at de rike skulle begynne å betale skatt.  Så frekk var man da heller ikke:  Det ble innført et “skjermingsfradrag” som sikret at en aksjeinntekt tilsvarende en bestemt rente ville være skattefri.  For 2008 var dette skjermingsfradraget på 3,8 prosent av aksjeinvesteringens størrelse.  Stein Erik Hagen har en del milliarder investert i aksjer.  For hver milliard han har betalt for aksjene sine, har han rett til å motta inntil 38 millioner kroner skattefritt.  Jeg vet ikke nøyaktig hvor mye han har investert i aksjer, men det er jo en del, kanskje 10-15 milliarder?  I så fall har han altså krav på skattefrihet for aksjeinntekter på 380 – 570 millioner kroner.  Det er jo ikke så dårlig.  Selv Stein Erik Hagen skulle vel kunne leve brukbart på f.eks. 380 millioner kroner.  Da trenger han sikkert ikke å ta ut personlig utbytte utover det skattefrie skjermingsfradraget.  Så var altså ikke Per Kristian Foss så frekk likevel.

Men så er det altså den forferdelige formuesskatten.  De rike har mye makt, og mediene hører på dem.  Derfor hyler de over formuesskatten, og når de hyler, så hopper en del partier automatisk.  Stein Erik Hagens utspill om at han og barna hans må flytte på grunn av den grusomme skattebelastningen, var likevel så plumpt og pinlig at det fungerte som det vi på et ikke altfor dannet norsk kaller for “utdriting” av ham selv.  De andre rike bebreider ham for det, for framstillingen hans er så åpenbart urimelig at den tar lufta ut av den ballongen som de andre med flid har blåst opp som “saklig argumentasjon” for å fjerne formuesskatten.  Derfor er det kanskje blitt en tapt sak for dem ved dette valget.  At du kunne være så dum, Stein Erik, hveser de nå til ham.

Det er ikke så greit å være rik i Norge!

Diettordningen må granskes

I dag skriver VG om at stortingsrepresentanter får utbetalt dobbelt opp med diettpenger hver gang de er på reise. Dette er enda et eksempel på at stortingspolitikerne gir seg selv goder folk flest bare kan drømme om. Jeg har skrevet brev til Riksrevisjonen og til Skattedirektoratet og bedt dem om å se nærmere på formaliteter og skattemessige sider ved den gullkantede diettordningen. Jeg har også bedt om at det sjekkes at alt er korrekt oppgitt skattemessig for den enkelte representant.  Dette dreier seg både om å gi seg selv særfordeler, og om å fjerne seg fra folk flest sin virkelighet. Ille!

Det er gledelig og uventet at både Frp, Sp og SV nå vil avskaffe denne ordningen (bare SVs Ågot Valle stemte mot å videreføre den i 2003). Men en har vel ikke noe valg når man blir tatt med buksene nede kun noen måneder før velgerne skal til urnene. Les mer om saken i VG, Nrk Trøndelag, P4 og BA.

Statlig dyneløfting

Jeg ble sjokkert da jeg fikk høre at staten nå går så langt som å kreve informasjon om både når og hvor et barn er unnfanget for å gi det opphold i landet. Denne grafsingen i folks privatliv fins det ikke noe saklig grunnlag for, og dette er nok et eksempel på at dagens regjering fører en pill råtten politikk mot flyktninger og asylsøkere. Jeg kommer til å følge denne saken opp mot Arbeids- og inkluderingsdepartementet og kreve at denne uholdbare praksisen skal ta slutt.

Oppfølging om rusakutt

For å følge opp invitasjonen om felles innsats for raskt å få på plass en rusakutt i Bergen, sendte jeg fredag ut dette brevet, der jeg foreslår følgende hovedstrategi:

• Et felles brev fra bystyrepartiene i Bergen til statsråd Bjarne Håkon Hanssen med sikte på å få de nødvendige statlige midler stilt til disposisjon utenom vanlige budsjettprosedyrer, slik det ble gjort for Oslos del

• En mulig kommunal satsing drøftes som en alternativ løsningsmulighet, dersom presset overfor staten ikke skulle føre fram.

Som det går fram av BAs oppslag er flere av bystyrepolitikerne positive til å få gjort noe snarest i forhold til dette. Men som svar på mitt brev har jeg også fått en nølende skepsis fra KrF-politiker Fillip Rygg, som tidligere har uttalt at han “vil jobbe for bedre rusomsorg i Hordaland“. Dette var hans svar på mitt oppfølgingsbrev:

Synes det er veldig bra at så mange engasjerer seg i denne saken. KrF ivrer også for å få på plass et mottakssenter der de rusavhengige kan få akutt hjelp og bli videre sendt til behandling. Saken er samtidig langt mer kompleks enn det som fremkommer i media. Anbudsregler, frivillige vs offentlig, lokalisering og avrusning vs legevaktfunsjon for å nevne noe.

Jeg synes det hele nå tar en rar vending. Vi har parlamentarisme i byen og vi har formelle systemer, hvor saker løftes opp via bystyre med mer. Når vi i tillegg vet at ansvarlig byråd har kontakt opp mot statsråden blir dette rotete, selv om initiativet er positivt.

Etter mitt skjønn bør byrådet fremme sak om dette, og gjerne i dialog med helsekomiteen. Før vi i det hele tatt ber om noe, må vi vite hva vi ber om.

Jeg har svart følgende:

Mitt poeng er at forholdene ligger til rette for rask handling og raske resultater. Ikke noe ville glede meg mer enn at byråden nå tar et raskt initiativ for å gå i ledelsen av en prosess som kan gi slike raske resultater. Det sier seg selv at det er vesentlig større sannsynlighet for å få gjennomslag hos helseministeren før valget enn etter valget.

Kombinasjonen av et ekstremt problem der unge mennesker blir ødelagt og dør hver eneste måned, og tomme lokaler med en ferdig fullt utrustet avdeling i et av landets ledende kompetansesentre på akkurat dette, framstår som ganske grotesk. Noen ville være fristet til å bruke betegnelsen “molbo”.

Muligheten må gripes når den er der. En løsning som går i de vanlige kanaler, med konkurranse om Helse Vests og Helse Bergens midler (som er for knappe for dem), og med vanlig budsjettprosess i Bergen kommune, vil i beste fall kunne føre til at vi begynner å få til de første elementene et stykke ut i 2010. På dette punktet er jeg helt enig med byråden, som antydet noe slikt.

Dette er en så dramatisk utfordring at den tilsier at vi hever oss over de vanlige, opptrukne prosedyrer. Derfor håper jeg mitt initiativ blir oppfattet slik. Som sagt: Ikke noe ville glede meg mer enn at byråden griper initiativet ut av mine hender med sikte på å få til et slikt trykk som jeg skisserer (gjerne enda større) for å oppnå en løsning fra Helse- og omsorgsdepartementet før valget. Et brev fra byråden til statsråd Hanssen med gode argumenter vil ikke gi slike resultater. Vi vet alle at her er det ikke argumentene det skorter på, her er det nødvendig med et kraftfullt, offentlig politisk press.

Initiativ til hastemøte for å bevilge penger til rusakutt

Bergensavisen har den siste tiden hatt en nærgående og gripende serie om ungdom som går til grunne gjennom stoffmisbruk – blant annet denne artikkelen. Når vi deretter kunne lese at Stiftelsen Bergensklinikkene står klare til å sette i gang med en rusakutt umiddelbart og at midlene som skal til for å drive dette bare utgjør rundt 15 millioner årlig, tok jeg et initiativ til hastemøte for å bevilge penger til å få opprette en rusakutt i Bergen. Les brevet her.

Summen det er snakk om utgjør ca 1,5 promille av Bergen kommunes driftsbudsjett. Bystyrepartiene i Bergen har tidligere vist at når noe er viktig nok, kan man klare å samle seg  – om nødvendig ved å skjære gjennom de vanlige rutinene. Det er mitt bestemte inntrykk at det er tverrpolitisk vilje til å gjøre noe raskt med de tragiske forholdene som reportasjene i Bergensavisen viser oss.

Ikke la Fisketorget forfalle

Nå har det gått noen dager siden jeg har fått oppdatert bloggen. Forrige uke var en hektisk uke med mange viktige saker å følge opp. En av dem var Fisketorget i Bergen, som i den siste tiden har utviklet seg til noe som minner mest om et gatekjøkken. At byens politikere lar en av Bergens mest tradisjonsrike virksomheter forfalle på denne måten er mildt sagt kritikkverdig. Jeg har derfor foreslått at byråd Christine Meyer går inn og subsidierer torghandlere som vil drive på tradisjonell måte. Det kan skje gjennom at leien for torgplassen settes spesielt lavt. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger på forslaget, blant annet støtte på lederplass i Bergensavisen.

(faksimile fra BA 15.07.09)

Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!

Bloggstafett for personvern – mot datalagringsdirektivet:

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at regjeringen sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik regjeringen har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!

Følgende støtter saken og har samme eller et lignende innlegg på sin blogg:

Lars-Henrik Paarup Michelsen, 2.kandidat – Hordaland Venstre
Mads Munthe-Kaas, Bergen Venstre
Carl Christian Grøndahl, Bergen Venstre
Vox Populi; Blogger Knut Johannessen
Virrvarr; Blogger Ida Jackson
Per Aage Pleym Christensen, Liberaleren
Torstein Dahle, Partileder Rødt
Even Sandvold Roland, evensr/#drittunge
Robert Sørensen, www.teknonytt.com
Boye Bjerkholt, Leder Skedsmo Venstre
Runar Mæland, ungdomskandidat Hordaland Venstre
Jonas Eilertsen, 1. nestleder Unge Venstre
Tanketom, Andreas H. Opsvik

Du kan bli med ved å bruke denne teksten eller en variant av den på egen nettside. Du kan også støtte saken ved å spre budskapet på twitter, facebook, origo eller andre nettsteder du anser som relevante. Du kan også snakke med folk du møter på jobben, hjemme, på kafe og i ferien. Du bør også signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte liberalerens epostkampanje. Dersom du vil lære mer kan du starte med EMK artikkel 8 og Reservasjonsrett EØS

“Regjeringa må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!” er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake til denne siden.

Dårlig regulering i Norge

Etter Lehman-konkursen og kollapsen i verdens finansmarkeder høsten 2008 har ledende norske politikere ofte slått seg på brystet og skrytt av hvor fortreffelig det norske reguleringsregimet er, og hvor sviktende det tilsvarende amerikanske har vært. Dette er blitt trukket fram som en av hovedårsakene til at Norge i liten grad er rammet av finanskrisen. I Norge er kun noen få banker gått over ende, alle utenlandske.

Det er mye rett og mye galt i en slik analyse. Det amerikanske finansvesenet består av mer enn New York-børsen. I USA finnes det børser og markeder for alt. Svindelselskapet Enron utviklet for eksempel markeder der man kunne spekulere i værforhold. Korn, kjøtt, soya — omtrent alt som brukes i noe omfang som innsatsfaktor i industrien handles over børs. I USA er reguleringen og tilsynet tillagt ulike føderale og delstatlige organer. Aksjer og obligasjoner er SECs ansvar, derivatmarkedene for råvarer inspiseres av Commodity Futures Trading Commission (CFTC) mens markedet for forsikringskontrakter reguleres av delstatene.

Det har kommet mye berettiget kritikk mot den manglende samordnigen og det ofte summariske tilsynet, og det pågår flere prosesser for å innføre strengere regler. Den siste uken har flere ledere i CFTC tatt til orde for å innføre strengere regulering av finansielle aktører på olje- og energibørsene. Amerikanske politikere skylder på de store investeringsbankene, hedgefond og andre spekulanter for de ekstreme svingningene i oljeprisen — fra 147 dollar fatet til 33 dollar og tilbake til vel 60 dollar nå. Det foreslås blant annet å begrense hvor mye aktører som ikke er produsenter eller konsumenter (finansielle aktører) kan eie av det utestående volumet på oljebørsen i New York. Se den amerikanske senatoren Bernie Sanders legge frem lovforslaget mot oljespekulasjon og prismanipulasjon her:

Men hva med Norge? De skandinaviske nettselskapene driver energibørsen Nord Pool. Denne børsen får langt mindre oppmerksomhet i norske medier enn energibørsene i London og New York, men prisene på denne børsen har en større direkte innflytelse på økonomien til norske husholdninger og bedrifter. På Nord Pool svinger kursene fra time til time etter værutsikter, kullpriser og CO2-kvoter — akkurat som på oljebørsene.

Kraftproduksjonen i Norden er på om lag 400 TWh. Over NordPool ble det i 2008 handlet elektrisitet for over 4000 TWh. Volumet på Nord Pool er altså ti ganger større enn den faktiske kraftproduksjonen i Norden. Det finnes flere aktører på børsen som er verken produsenter eller konsumenter, men rene spekulanter. Det finnes også egne fond (der privatpersoner kan kjøpe andeler) som spekulerer på kraftbørsen. I kroner var volumet handlet over Nord Pool på over 1000 milliarder kroner.

Hvem hindrer prismanipulasjon og spekulasjon på den nordiske kraftbørsen? Kredittilsynet? NVE? Den ene delen av kraftbørsen, Nord Pool Spot, blir regulert av NVE, mens den andre delen — som omfatter kraftderivater — blir regulert av Kredittilsynet. Har noen av disse noen gang produsert en rapport som tar for seg hvordan Nord Pool virker, hvor mye spekulasjon og prismanipulasjon som foregår? Det er jo kanskje vanskelig siden staten selv tjener penger på spekulasjonen. Statkraft, sammen med sine datterselskaper, er den største aktøren på Nord Pool. De amerikanske energibørsene må oppgi detaljert statistikk der andelen kontrakter som eies av finansielle aktører fremgår. Noe slikt finnes ikke på Nord Pool.

Finansminister Kristin Halvorsen har satt sammen en såkalt grådighetskommisjon som skal gjennomgå årsakene til finanskrisen. Jeg utfordrer Kristin Halvorsen til å sette ned en egen kommisjon som skal gjennomgå hvordan den nordiske kraftbørsen fungerer. Kommisjonen må undersøke

* Hvem som tjener på den frie kraftspekulasjonsøkonomien
* Hvor stor innvirkning spekulanter og spekulativ handel har på prisene på elektrisitet
* Utrede omlegging til et system med toprissystem for elektrisitet
* Utrede politisk kontrollert disponering av kraftressursene for å ta vare på og bygge opp miljøvennlig kraftkrevende industri