Norges pådriverrolle gjelder bare CO2-fangst
Daglig får vi eksempler på at den norske regjeringens innsats mot klimaendringene er pinlig dårlig. I dag har Stoltenberg vært på nordisk statsministermøte på Island og fått med seg de andre nordiske landene på en slutterklæring.
Denne erklæringen er vag og uforpliktende, men på ett punkt har Stoltenberg klart å presse gjennom noe som kan ligne offensiv politikk. For Stoltenberg er det avgjørende å få akseptert CO2-lagring som en FN-godkjent metode, slik at CO2 som er “fanget” kan trekkes fra i Norges CO2-regnskap. Det er store internasjonale motforestillinger mot CO2-lagring under havbunnen, og Norge bruker store summer på konsulentrapporter for å “bevise” at slik lagring er trygt. Stoltenberg og andre har nok også drømmer om å utvinne CO2 fra lufta, slik at de i fremtiden kan produsere enorme mengder CO2-kvoter.
Jeg vil ikke avvise CO2-fangst og -lagring totalt. På enkelte områder kan dette være en viktig og riktig løsning, men den norske regjeringen har — med Stoltenberg og miljøvernminister Solheim i spissen — valgt å utelukkende satse på CO2-lagring (og kvotekjøp, men nå er kvotene så billige at hele Norges utslipp kan gjøre nøytralt for 5-6 milliarder).
Den nordiske statsministererklæringen kunne vært en offensiv erklæring i forkant av klimatoppmøtet i København. Man kunne ha vedtatt en forpliktende og visjonær plan om mer effektiv transport, omlegging av produksjon- og samfunnsliv og nedtrapping av oljevirksomheten. Sånt nekter Stoltenberg å være med på. Han setter seg på bakbeina og vil heller prate om CO2-kvoter og CO2-lagring. Erklæringen er en seier for Norges klimaambisjoner og for norske selskapers CO2-bisniss, men et nederlag i kampen for å stanse klimaendringene. Pinlig dårlig!
Oppdatering: I dag holdt miljøvernminister Solheim pressekonferanse om et forberedende klimamøte i Bonn. Møtet gikk så dårlig at Solheim fant det nødvendig å angripe Fremskrittspartiet for deres klimapolitikk. Samtidig slår han seg på brystet og sier at FN har kåret Norges klimapolitikk til verdens beste. Det er feil, FN har sagt at Norges mål om å bli karbonnøytrale innen 2030 er verdens mest ambisiøse. Det hjelper ikke stort å ha ambisiøse mål når politikken er pill råtten.

Torstein Dahle