Torstein Dahle Gi Fritt Ord-prisen til Arnfinn Nordbø!
Fritt Ords pristildeling til Nina Karin Monsen har vakt mye oppmerksomhet. Monsen er filosof med statsstipend og er mest kjent for krasse, dumme og lite gjennomtenkte utsagn om homofile, homofilt samliv og homofile som foreldre. I forrige uke klarte hun å uttale at «Ingen ønsker seg homofile barn» til Dagsavisen.
Jeg er uenig med de vurderingene Fritt Ord har gjort. Et sentralt poeng med en ytringsfrihetspris må være å fremheve stemmer som ellers ikke blir hørt i samfunnsdebatten. Det kan vanskelig sies om Nina Karin Monsen. Som nevnt har hun statsstipend, hun har mange meningsfeller som heier hennes budskap opp og fram. Jeg ser debattinnleggene hennes på trykk titt og ofte i landets største aviser.
Fritt Ords styreleder Francis Sejersted spør i Dagbladet på lørdag hvorfor homoaktivistene er så lite tolerante. Ingen vil nekte Monsen å ytre seg, men jeg vil nekte å akseptere hat og mobbing av homofile og jeg vil protestere mot at man premierer mobbing og hets. (…) Å gi Monsen en pris signaliserer at meningene hennes er verdifulle og må respekteres.
I steden for å gi prisen til hetseren Monsen burde Fritt Ord denne gangen gitt en oppmuntring til den modige Arnfinn Nordbø, som gjennom en bok på Samlaget forteller om hvordan det var å komme ut som homofil i et bedehusmiljø utenfor Stavanger. Nordbø er en person som har fått føle konsekvensene av sin egen ytringsfrihet på kroppen. Han er blitt utstøtt og utsatt for trusler og trakassering. En tidligere venn sendte en SMS til Nordbø med følgende budskap: «Der er mange som ønske deg død, og du skal brenne i helvete. Vet kem så støtte deg? Satan, som også vil at du skal brenne i helvete.»
«– Årets prisvinner er et eksempel på at det kan medføre omkostninger ved å delta med selvstendige meninger» skriver Fritt Ord i sin begrunnelse for å gi Nina Karin Mosen prisen. Beskrivelsen passer bedre på Arnfinn Nordbø.
13:02, 5. May 2009
Jeg har skrevet en del om dette her. Jeg mener at Monsens polemikk ikke kan omtales som reflektert. Den tar utgangspunkt i noen postulater (basert på bibelen og fasttømrede forestillinger om det ærbare, det naturlige, det som er bra for barn osv.) og drar deretter ulike konklusjoner i konkrete homo-saker. I det noen kritiserer postulatene, klikker hun over i utskjellings-modus. Men det er jo bare postulatene som er interessante å diskutere, ikke de tautologiske konklusjonene hun trekker ut av dem.
Såvidt jeg kan forstå er hennes debatteknikk basert på at alle må dele hennes livssyn for å være meningsberettiget, og alle som deler hennes livssyn vil med nødvendighet dele hennes konklusjoner. Det er verken oppklarende, opplysende, demokratisk eller reflektert. Det er bare enda ytterligere rotasjoner rundt fundamentalismens akse.
(PS.: En del av hennes motstandere går alt for langt i kritikken av Fritt Ord. Men det er en annen sak. Jeg mener f.eks. at det m være greit å si at homofile får handikappede barn, men hvis du skal fortjene en pris for det må det være bedre begrunnet og begrunnelsen må være viktig for samfunnsdebatten. Jeg tror personlig at det er umulig, men hvem vet.)